Skamløs

Skrevet av Amina Bile, Sofia Nesrine Srour, Nancy HerzSkamløs | edgeofaword

Forlag: Gyldendal (2017)

Sjanger: Biografi

Kilde: Goodiebag Forfatterne kommer 2017 Gyldendal

Anmeldt av Julie Karoline

Kjære deg som ikke får være fri.

Denne boka er til deg.

Bile, Srour og Herz er tre unge kvinner. Tre samfunnsengasjerte kvinner. De er kjent for flere leserinnlegg i aviser og fra debatten rundt innvandrer kultur, og ukultur. Kvinnene ønsker å ta et oppgjør med synet på kvinner de forskjellige samfunnslagene har, da spesielt innvandrerkulturen. De valgte å kalle boka si for Skamløs, nettopp fordi det er det de er i manges øyne. De er kvinner som tør å utfordre. Som tør å sette spørsmålstegn ved forventet oppførsel. Som tør å undre høyt over forskjellsbehandlingen av jenter og gutter. Og de er villige til å kjempe for de som ikke tør selv.

Eier du ikke skam, så må det være noe galt med ditt moralske kompass, noe galt med måten du er oppdratt på, noe galt med deg. Ordet «skamløs» får det til å knyte seg i magen. Vi har derfor brukt ordet i denne debatten med en viss ironi. Men når man smaker på ordet, analyserer hva det egentlig innebærer, så er det befriende: skamløs. Uten skam. Så selvsagt er vi skamløse hvis det er synonymt med å ikke ta innover oss skammen som andre prøver å påføre oss. Selvsagt er vi skamløse hvis skamløs er synonymt med å være fri.

Jentene var på Forfatterne kommer 2017 hos Gyldendal og får en herlig trio. Så overbevist om sine meninger og så skråsikker i sin overbevisning, slik som alle er i begynnelsen av 20 åra. Jeg liker det. Savner det kanskje litt også. Og disse kvinnene har noe reelt å snakke om. Noe de har full rett til å være overbeviste og bastante om. Nemlig en skikkelig ukultur i kulturen.

Det var ikke til å unngå å bli engasjert. Å føle seg som en i en gruppe. En gruppe med noe å kjempe for. Et skikkelig søsterskap. Jeg har ikke innvandrerbakgrunn, men betyr det at jeg ikke kan engasjere meg? Ikke kan bli med på kampen?

Ubalansen mellom kjønnene forklares ofte i våre miljøer med at «vi har alltid gjort det på den måten», som om det at man gjør noe galt mange nok ganger, gjør at det blir rett.

Jeg åpnet boka allerede på t-banen hjem fra møtet hos Gyldendal. Jeg måtte bare. Og det tok meg ikke mange dager å lese boka, heller. Nå har jeg snakket om den med alle som vil lytte. Til noen som ikke vil lytte også. For den engasjerer. Den maner litt til kamp. Den er flott skrevet. Damene har flere gode tanker. Tanker som slår meg som godt gjennomtenkte og ekte. Og så har de tatt med seg litt fakta og statistikk også. Hvem liker ikke det?

Boken er skrevet som en dialog. Og det skulle ikke forundre meg om det er nettopp det de har gjort. Tatt opp sine samtaler og skrevet ned det viktigste, eller det mest interessante, de snakket om.

Her og der har de lagd lister, som #kjære søster, en liste over råd fra godtmenende folk, både fremmede og kjente. Råd om hvordan ærbare jenter skal oppføre seg. Råd kvinnene selv sier har vært sjukt hjelpsomme.

Kjære søster… kan du ikke engasjere deg for noe annet enn kvinners rettigheter? Ingen kommer til å ville gifte seg med deg hvis du er sånn.

Egne erfarte historier fra oppveksten er også med, samt historier fortalt av andre kvinner, som av ulike grunner ønsker å være anonyme, men som gjerne vil gjøre en forskjell.

Boka er inspirerende, informerende, gjennomtenkt og vis. Det er tre meget kloke hoder som har kokt sammen denne boka. Den er et fint julegavetips til unge jenter og kvinner. Eller kanskje til deg selv?

Tusen takk for at dere deler deres historier med oss, Amina, Sofia og Nancy.

Reklamer

Atlas over u-oppdagede øyer

Atlas over u-oppdagede øyer | edgeofawordSkrevet av Malachy Tallack

Illustrert av Katie Scott

Forlag: Vega (2017)

Originaltittel: The Un-Discovered Islands (Polygon, 2016)

Oversatt av Punktum Forlagstjenester

Kilde: Goodiebag, Vega forlagstreff

Anmeldt av Julie Karoline

Samlet i denne boken finner du et helt arkipel av u-oppdagede øyer. … Hvert av disse stedene har sine egen historier. Ingen av dem er helt like. Noen har bidratt til å forme en hel kultur, mens andre igjen knapt har vært viet oppmerksomhet. Alle sier noe om verdiene som rådet i samtiden, og alle har beriket sinnets geografi. Denne boken er et forsøk på å hylle og minnes disse u-oppdagede øyene, og på den måten fortelle historien om hvordan vi har skapt vårt bilde av verden.

Å sitte og lese et atlas fra begynnelse til slutt er ikke noe jeg har for vane å gjøre. Jeg kikker i dem nå og da når det er noe jeg lurer på. Land, landegrenser, hovedsteder, elver osv. Men dette atlaset er noe annerledes. Det er vel egentlig ganske så unikt. Atlas over u-oppdagede øyer er nettopp det den sier den er: et atlas over øyer som tidligere var å finne på verdenskartet, men som i løpet av århundrene har forsvunnet fra kartet.

Hvorfor de har forsvunnet er ofte et lettere spørsmål enn hvordan de kom på kartet til å begynne med. Boken tar nemlig for seg øyer som aldri har eksistert. Øyer som kommer fra religiøs overbevisning og gamle metaforer.

Øyer som har blitt oppdiktet av kapteiner som søker berømmelse og, kanskje enda viktigere, penger.

Øyer som rett og slett har blitt oppdaget flere ganger, av forskjellige personer, og gitt forskjellige navn.

Øyer som senere viser seg å være innbilning eller til og med is-berg.

Tallack har i boken plukket ut et lite utvalg av slike øyer. Fra de mest kjente, som Atlantis, til øyer vi ikke har hørt så mye om i moderne tider, men som en gang var mye diskutert og søkt etter.

Fra øyer som har skapt mye politisk uro, til øyer mennesker fremdeles velger å tro på.

Det er et beundringsverdig bakgrunnsarbeid Tallack har gjort. Fra å sammenligne gamle verdenskart til å lete opp historiene til de utvalgte øyene. Han legger også frem hypoteser om hvordan øyene kom til live til hvordan de etter hvert forsvant.

Illustrasjonene av Scott er nydelige. Scott er illustratøren bak Animalium og Botanicum. Illustrasjonene hjelper med å sette fantasien i sving og gir boken et fint særpreg.

Atlas over u-oppdagede øyer er en meget interessant lesing. Selv om det kanskje ikke er en bok du leser gjennom på kort tid, er den en bok som passer i de fleste bokhyller. En bok man plukker opp nå og da for å slå ihjel noen kjedsomme minutter, eller for å stille nysgjerrigheten. Eller kanskje for å gi det lille ekstra på den neste quizen du er med på, eller lager. Eller for å vekke fantasien?

Boken kan være en fin julegave for mange. Enten til historieglade personer, bokglade personer eller til personen som har alt.

Et hav av myter og mysterier, fantasier og bedrag.

Gregor and the Code of Claw

Skrevet av Suzanne CollinsGregor and the Code of Claw | edgeofaword

Forlag: Scholastic Children’s Books (2006)

Sjanger: Barn og unge / Fantasy

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

På starten av året tok jeg på meg utfordringen å lese bøkene til Suzanne Collins. Jeg startet med å lese The Hunger Games trilogien, før jeg gikk løs på de fem bøkene om Gregor the Overlander. Gregor and the Code of Claw er den siste boka i serien.

Gregor har funnet sin plass i Underland. Han trener sammen med de andre kadettene og gjør seg klar til krig mot rottene. Krigen kommer stadig nærmere, men Gregor blir holdt igjen fra å dra til frontlinjen og ingen vil si hvorfor. Og en dag da han klarer å snike seg ut blir han raskt hentet tilbake og stengt inne. Etter hvert får han vite om en siste profeti, en som forutsier hans død, og han stenges inne for at han ikke skal rømme.

The war has been declared

Your ally been ensnared

It is now or it is never

Break the code or die forever

When the monster’s blood is spilled

When the warrior has been killed

Gregor kaster seg inn i krigen, selv om at han vet han ikke kommer ut igjen på den andre siden. For hva har en dødsdømt person igjen å kjempe for? De han er glad i. Han ønsker å redde familien sin, han ønsker å redde menneskene og dyrene i Underland som betyr mest for han.

Gregor viser et utrolig stort mot i den siste boken. Han re redd hele tiden, men lar ikke det stoppe han i å gjøre det han må. For et fantastisk forbilde. Gregor har litt og hvert å vise oss alle om hva mot virkelig er.

Gregor and the Code of Claw begynner der Gregor and the Marks of Secret slutter. De to bøkene er de eneste i serien som egentlig må leses etter hverandre, de andre tre er mer frittstående. Jeg anbefaler alle å lese de i rekkefølge da en kan miste mye av settingen og oppbyggingen av historien hvis man leser de hulter i bulter.

Den femte boka er også den mest spennende av dem alle. Det er noe trist og skjebnesvangert over den, og mye virker lenge håpløst. Det er en bok full av kjærlighet, håpløshet, lojalitet, vennskap og kanskje aller mest om håp.

«The Prophecy of Time. What does it really call for? A war? We have those all the time. A code? Every new war has a new code. The death of a warrior? Well, if we can swap princesses so easily, why not warriors? Thousands will be dead at the end of this mess, but I’m not convinced you will be.»

Til å være en barnebok stiller boken spørsmål ved mange sider av vårt moderne samfunn. Den gir barn et innblikk i sider ved krig som kan være vanskelig å forstå, mens det fremdeles er i en underholdende fantasysjanger.

Engelsken er relativt enkel å forstå, så for barn som ønsker å trene på engelsken sin, er disse bøkene et godt tips. Samtidig er de å få tak i på norsk: Gregor i Underlandet.

Boken har en enkel rød tråd, selv om den åpner for litt større alvorlighet enn de tre første. Og selv om den er spennende på en annen måte enn de tre første, er den ikke like grusom som den fjerde. Collins tør å ta tak i de store grusomhetene ved vårt samfunn og pakke dem inn i bøker for barn og unge. Hun liker å vise og forklare uten at det blir for skummelt.

Serien om Gregor og alle innbyggerne i Underland fenget meg voldsomt. De er underholdende på mange områder, samtidig som de har en skjult opplærende side. Jeg anbefaler denne serien, ikke bare til barn 10+, men også til voksne. Ikke bare til fantasy fans, men til alle lesere der ute.

| edgeofaword The Underland Chronicles | edgeofaword

Gregor and the Marks of Secret

Skrevet av Suzanne CollinsGregor and the Marks of Secret | edgeofaword

Forlag: Scholastic Children’s Books (2006)

Sjanger: Barn og unge / Fantasy

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Utfordringen min med å lese bøkene til Suzanne Collins i løpet av året er godt i gang, og nå nærmer jeg meg slutten på Underland krønikeren. De fem bøkene om Gregor er inspirert av Alice i Eventyrland, men man finner få likehetstrekk. Gregor and the Marks of Secret er den fjerde boken i serien, etter Gregor the Overlander, Gregor and the Prophecy of Bane og Gregor and the Curse of the Warmbloods.

Gregor har nå kommet seg gjennom tre profetier i Underland, og med etterdønningene etter epedimien som rammet alle varmblodige, er Gregor ofte i Underland. Her fortsetter han treningen for å bli en bedre soldat sammen med flaggermusen Ares. Tilværelsen er rolig, ingen profetier henger over hodet hans, helt til det viser seg at musene forsvinner sporløst fra områdene sine. Gregor blir med for å finne ut hva som skjer med musenen, og det han oppdager er mye verre enn hva han kunne forestille seg, og en helt uskyldig barnesang viser seg å være en ganske makaber profeti.

Catch the nibblers in a trap.

Watch the nibblers spin and snap.

Quite while they take a nap.

Father, mother, sister, brother,

Off they go, I do not know

If we will see another.

Det tar en stund før spenningen dukker opp, og det er litt uklart hva som egentlig skjer før man kommer et stykke ut i boka. Dermed stikker boken seg litt ut fra de tre første. Det betyr ikke at boka er kjedelig, tvert i mot, spenningen er bare litt annerledes, litt mer difus.

Akkurat som før må Gregor ut på en ny reise, men denne gangen drar de ikke ut fordi en profeti ber dem om det, men på grunn av en serie med uheldige hendelser. Etter å ha lest tre bøker med relativt samme oppsett var det forfriskende å møte noe nytt.

«But, Hazard, no one has used the marks of secret for centuries. They have lost all meaning.» «Not in the jungle,» said Hazard…. «That is the scythe.» «And that means something bad?» said Gregor nodding to the mark. «It means death,» said Hazard… «It means we who see it will die!»

Språket er som alltid treffsikkert. Collins får med utrolig mye på få sider. Den røde tråden er kanskje litt mer krokete enn tidligere, men ikke vanskelig å følge.

Igjen kommer vi over store moralske dillema som kan åpne for flotte diskusjoner eller ettertanke. Gregor får mye tid til å tenke gjennom sin egen moral og sitt eget tankesett, noe en ung leser kan nyte godt av.

Gregor and the Marks of Secret slutter egentlig ikke, det er veldig tydelig at det kommer en bok til. Dette er også noe som skiller den ut fra de første, da alle har en rund avslutning. Alle bøkene kan leses individuelt, men jeg anbefaler å lese dem i rekkefølge, da man får et bedre inntrykk av Gregor sin utvikling. Denne og den siste boka i serien, Gregor and the Code of Claw, må leses etter hverandre.

Secret. The very word filled Gregor with weariness. How exhausting it was to keep a secret, to hide a secret, to discover a secret, to know a secret existed and waited for you in the dark.

| edgeofaword The Underland Chronicles | edgeofaword

Gregor and the Curse of the Warmbloods

Skrevet av Suzanne CollinsGregor and the Curse of the Warmbloods | edgeofaword

Forlag: Scholastic Children’s Books (2005)

Sjanger: Barn og unge/ fantasy

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Jeg har nå kommet meg over halvveis i årets utfordring, nemlig å lese bøkene til Suzanne Collins, forfatteren bak The Hunger Games. Barnebøkene om Gregor er på fem bøker og jeg har lest de tre første; Gregor the Overlander, Gregor and the Prophecy of Bane og nå Gregor and the Curse of the Warmbloods.

Gregor blir igjen tilkalt til Underland sammen med sin lillesøster, Boots. Denne gangen blir også moren deres med. I utgangspunktet skal de kun med i et møte, men da moren blir syk med en mystisk sykdom som sprer seg i Underland som en epedemi, må Gregor og Boots legge ut på en tur for å finne en kur. Denne turen ender med å bli den tøffeste reisen de har gjort hittil i nye og ukjente områder i Underland. Og på ny befinner Gregor seg i en profeti og står nok en gang mellom Underlands overlevelse eller undergang.

Warmblood now a bloodborne death

Will rob your body of its breath,

Mark your skin, and seal your fate.

The underland becomes a plate.

 

Turn and turn and turn again.

You see the what but not the When.

Remedy and wrong entwine,

And so they form a single vine.

Det er ikke så mye nytt jeg kan skrive om den tredje boken om Gregor som jeg ikke har skrevet om de to forrige. Den største forskjellen er vel at jeg ikke likte denne like godt som de første. Til nå har jeg gitt både den første og den andre boken toppoeng både på Bokelskere og på Goodreads, men denne kom et hakk lavere ned. Hvis jeg skal si hvorfor må jeg røpe for mye av handlingen, så det kan jeg ikke.

Boken er ikke dårlig, det er ikke det. Jeg koste meg mye med denne også, men.. ja.. det var det å ikke avsløre for mye da…

Those whose blood runs red and hot

Must join to seek the healing spot.

In the cradle find the cure

For that which makes the blood impure.

Underland er meget godt utarbeidet og vi møter stadig på nye skapninger og karakterer som gir Underland en fin dybde og utvikling. Gregor blir nå 12 år, men han havner  i mange situasjoner han egentlig er for ung til. Siden dette er bøker myntet på barn og unge er ikke det så merkelig, men kanskje litt lite troverdig for en voksen leser.

Den røde tråden er lett å følge, spenningen er høy hele veien, og nå møter vi flere moralske dilemma enn tidligere. Gregor utvikler seg og begynner å tenke på en litt mer voksen måte. Det at bøkene vokser i vanskelighetsgrad samtidig som at hovedkarakteren modnes, er noe lesere vil sette pris på.

I tillegg til at Gregor er et flott forbilde åpner boken for noen finge diskusjoner om rett og galt, og hvor langt er egentlig for langt når det gjelder å beskytte de man er glad i.

The more he thought, the more his mind reeled in confusion. We were right to fight. It was wrong to fight. We had to fight. It was pointless to fight. He simply did not know were he stood, and it made him feel crazy.

Bøkene om Gregor er spennende, originale og lettleste. De er å få tak i på norsk og kan bli noen flotte bursdags- eller julegaver for både gutter og jenter.

Neste bok i serien er Gregor and the Marks of Secret.

| edgeofaword The Underland Chronicles | edgeofaword

Gregor and the Prophecy of Bane

Skrevet av Suzanne CollinsGregor and the Prophecy of Bane | edgeofaword

Forlag: Scholastic Children’s Books

Sjanger: Barn og unge/ fantasy

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Jeg fortsetter med utfordringen min og har begynt på serien om Gregor the Overlander skrevet av Suzanne Collins, en amerikansk barne- og ungdomsbokforfatter. Serien om Gregor består av fem bøker. Gregor and the Prophecy of Bane er den andre boken i serien.

If Under fell, if Over leaped,

If life was death, if death life reaped,

Something rises from the gloom,

To make the underland a tomb.

 

Hear it scratching down below,

Rat of long-forgotten snow,

Evil cloaked in coat of white,

Will the warrior drain tour light?

Gregor har sverget på at han ikke skal tilbake til Underland. Det er seks måneder siden han kom tilbake og julen har inntatt New York City. Han og moren har sperret luftsjakten på vaskerommet og han har mer eller mindre lagt Underland bak seg. En lørdag tar han med seg Boots til Central Park for å ake da Boots plutselig blir borte. Alt han finner er et innsektsbein. Et langt og stort bein av en kakerlakk. Han skjønner at Boots er blitt tatt av Underlandskapninger og følger raskt etter. Der viser det seg at en ny profeti er satt i bevegelse og denne gangen spiller også Boots en rolle.

What could turn the warrior weak?

What do burning gnawers seek?

Just a barely speaking pup

Who holds the land of Under up.

Igjen må Gregor ut på en reise med en merkelig samling av mennesker og dyr, og igjen er det han som står mellom Underlands overlevelse eller undergang.

Die the Baby, dies his heart,

Die his most essential part.

Die the peace that rules the hour.

Gnawers have their key to power.

Jeg er fremdeles fascinert av verdenen som Collins har skapt. Det venter overraskelser og spenning rundt hver hjørne, og midt i det hele står en ung gutt som må ta noen valg han egentlig er for ung til. Valg han selv egentlig ikke ønsker å ta stilling til.

But on amother, he resented them for dragging him back into their troubled world. What was it Vikus had said? «… as our destinies are intertwined, blah, blah, blah, blah.» He wanted no part of it, but here he was. Again.

Gregor er en flott karakter. Han er modig, smart og lojal. Han blir ikke med på de forskjellige reisene bare fordi han blir overtalt, men fordi han også ønsker å hjelpe de han er glad i.

Vi møter flere Underland skapninger enn sist, og hele verdenen blir større. Igjen er rottene den store fienden, men Gregor er nødt til å stole på noen av dem for å få fullført profetien. Hans vennskap med noen av rottene skaper uro blant menneskene og han strever med å finne ut hvor lojaliteten hans skal ligge. Sett med et mer realistisk par med øyne er dette situasjoner man lett kan kjenne seg igjen i.

Bøkene har en lett og rett rød tråd. Det er ingen vanskelige hopp eller metaforer som senker spenningen eller forstyrrer leseren. Jeg leste boken på engelsk, noe som fungerte godt, da det er ikke mange vanskelige ord, og de få som er er lette å slå opp. Boka er å få tak i på norsk.

Jeg koste meg stort med Gregor and the Prophecy of Bane. Akkurat som med den første boka i serien, Gregor the Overlander. Dette er bøker som passer like godt for voksne som for publikumet de er ment for.

Neste bok i serien er Gregor and the Curse of the Warmbloods.

| edgeofaword The Underland Chronicles | edgeofaword

Gregor the Overlander

Skrevet av Suzanne CollinsGregor the Overlander | edgeofaword

Forlag: Scholastic Cildren’s Books (2003)

Sjanger: Barn og unge/ Fantasy

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Min utfordring i år er å lese bøkene til Suzanne Collins. Tidligere har jeg lest og anmeldt The Hunger Games trilogien, og nå har turen kommet til Underland krønikeren. En barnebokserie på 5 bøker med inspirasjon hentet fra Alice i eventyrland. Gregor the Overlander er den første boken i serien.

Gregor er 11 år og bor i en bitteliten leilighet med sine to søstre, sin mor og sin bestemor. Hans far er sporløst forsvunnet og har vært borte i over to år. Familien er fattig og Gregor er nødt til å sitte barnevakt for sin 2 år gamle søster Victoria, kalt Boots, i stedet for å dra på sommerleir. Dagene hans er fylt av skitne bleier, en surrete bestemor og klesvask.

The metal grate smacked into his back. The next thing he knew, he was falling down, down, down into empty space.

En dag faller han og Boots gjennom en sjakt på vaskerommet og de ender opp i en merkelig verden full av gigantiske, snakkende kakerlakker, flaggermus, edderkopper og rotter. De kommer til en by full av mennesker med gjennomsiktig hud og lilla øyne, og det viser seg raskt av Gregor er en del av en profeti. Han ønsker ingen del av den, men raskt står han mellom Underverdens overlevelse eller undergang.

Beware, Underlanders, time hangs by a thread.

The hunters are hunted, white water runs red.

The Gnawers will strike to extinguish the rest.

The hope of the hopeless resides in a quest.

 

An Overlander warrior, a son of the sun,

May bring us back light, he may bring us back none.

But gather your neighbours and follow his call

Or rats will most surely devour us all.

Collins har skapt en rik og spennende verden dypt nede i jorden under New York. En verden i total mørke, der lys er sjeldent og en høyt verdsatt vare. Der mennesker lever i lag med skapninger man ellers ser på som skadedyr og ikke tenker to ganger om å ta livet av. Rottene er den store fienden i Underland, og Gregor og hans uvanlige følgesvenner, har ikke mye tid på seg på å fullføre oppgaven sin. For tid er like viktig i Underland som lys.

Two over, two under, of royal descent,

Two flyers, two crawlers, two spinners assent.

One gnawer beside and one lost up ahead.

And eight will be left when we count up the dead

Denne boken koste jeg meg med, virkelig. Den er spennende, unik og artig. Dette er absolutt bøker jeg kommer til å anbefale for mine elever, hvis jeg ikke leser de for dem selv.

Collins har selv fortalt at hun hentet inspirasjon fra Alice i eventyrland til denne serien, men utenom at begge historiene foregår i en skjult underjordisk verden, er det ikke mange likhetstrekk. Collins har skapt en original og unik verden.

Selv om boken er kort har Collins brukt tid på å beskrive og forklare verdenen vi leser om. Dette har ikke gått utover spenningen, men gir boken et fint tempo og en fin dybde. Ting skjer raskt her, dette er jo en barnebok, men som voksen følte jeg ikke at det manglet noe.

The last who will die must decide where he stands.

The fate of the eight is contained in his hands.

So bid him take care, bid him look where he leaps,

As life may be death and death life again reaps.

Gregor er et fint forbilde for unge. Han er smart, omtenksom og modig. Selv om han til tider kan være sta og vanskelig, er han villig til å gjøre det meste for de han er glad i. Gregor er en karakter man fort får respekt for og blir glad i.

Hele serien er å få tak i på norsk. Grunnen til at jeg endte med å kjøpe de på engelsk var at de rett og slett var billigere. Engelsken er ikke vanskelig, så unge som ønsker å forbedre engelsken sin klarer fint å lese disse.

Jeg hadde ikke hørt om Underland serien før jeg startet årets utfordring, men denne endte som en stor overraskelse. Det var en fornøyelse å lese den første boka og jeg skal gå rett på nr. to: Gregor and the Prophecy of Bane.

He looked at Ripred, and the rat gave him a slow wink. “Remember, Gregor, the prophecy calls for only four of the twelve to die. Think we can take them, you and I?”

| edgeofaword The Underland Chronicles | edgeofaword

Forlagstreff med Juritzen og Vega forlag

Forlagstreff med Juritzen og Vega forlag | edgeofawordTorsdag 29. september var det duket til fest med Juritzen og Vega forlag, og vi var selvfølgelig på plass. Selv med en del usikkerhet rundt hvor vi faktisk skulle, kom vi tidlig nok til å finne oss gode plasser rett ved scenen. God mat og drikke ble servert før forlagene la frem sine høstlister.

Det var mange bøker som ble presentert, og først ute var Vega.

Jorids småstrikk av Jorid Linvik er en samling 40 unike strikkeoppskrifter for barn 0-8 år. Dette er den tredje boken til Linvik. Vega vet hvor viktig det er med korrekte og gode strikkeoppskrifter og håper de har fått det til i denne.

Ølguiden av Knut Albert Solem. Nå er mikrobryggeriene på sterk fremmarsj i landet, og Vega forlag trodde de var for sent ute med å gi ut bøker om øl. Det stanset dem heldigvis ikke fra å gi ut en bok for noen år siden, og nå kommer de ut med en ny versjon av boka. Ølguiden har vokst i antall sider og i tillegg gir de også ut ølquiz av Knut Albert Solem og Sammy Myklebust. Boken har 1140 spørsmål om øl, også alkoholfritt øl, som kan passe i de fleste hytter og andre feriesteder.

Med I hodet på en fisk skal Jonathan Balcombe gjenta suksessen han opplevde med Trærnes hemmelige liv. Her kan vi lese om alt vi vet og ikke vet om fisk. Om dens evolusjon, følelser og intelligens. Å lese om fiskenes mulighet for smerte og angst har gitt forlagssjefen i Vega, Finn Jørgen Solberg, dårlig samvittighet:

Akvariet mitt har blitt flyttet ut i boden. Der har den vært i to måneder, sammen med fiskeutstyret.

Solberg lover oss at I hodet på en fisk er en ytterst velskrevet sakprosa. Han mener også at det kan også bli vanskelig å spise sushi etter å ha lest den.

Alf R. Jacobsen er ute med en ny krigsbok, Skjebne høst – Nord-Norge 1944. Jacobsen er en av Norges fremste dokumentarforfattere og har gitt ut flere bøker om andre verdenskrig.

Jacobsen er også ute med Først med det siste, NTB i nyhetenes tjeneste gjennom 150 år. Boken handler om norsk og europeiske nyheter sett gjennom norske medier.

De er faktisk så ivrige at de lager nyheter innimellom.

Andre bøker om andre verdenskrig står også på høstens liste. Frontkjemperne – nordmenn drept i tysk krigstjeneste av Eirik Veum handler om de ca. 900 norske soldatene som kjempet og falt på nazistenes side i krigen. Og Frivillige i Waffen-SS av Geir Brenden og Tommy Natedal, en samlig av fotografier som stammer fra frontkjemperne selv.

Lars Lent og Petter Bøckman ved forlagstreff for Juritzen og Vega forlag | edgeofawordUlvestriden i Norge kan være vanskelig å forstå for mange, og Lars Lenth mente det var på høy tid at en gutt fra Bærum blandet seg inn i ulvedebatten. Sammen med zoolog Petter Bøckman og filosof Morten Tønnesen har han gitt ut Ulvetider. Forfatterne følger ulven fra dens opprinnelse i Norge gjennom legender og frem til moderne forvaltning og miljøkriminalitet. De forklarer ulvens atferd og levesett, setter ulvefrykten i historisk perspektiv og leter etter svar på hvorfor kontroversene rundt dette dyret aldri forsvinner.

På spørsmålet om boken er en balansert fremstilling, svarer Lenth at det nok er en overdrivelse, selv om han har prøvd ikke å være en belærende bærumsgutt.

Ifølge forlagssjefen er boken skrevet av en forfatter som beskriver dyret ulven, en forfatter som beskriver dyret mennesket, og en forfatter som prøver å koble disse to tingene sammen.

I goodiebagen fra Vega lå Atlas over u-oppdagede øyer av Malachy Tallack, Øl quiz av Knut Albert Solberg og Sammy Myklebust og Først med det siste, NTB i nyhetenes tjeneste gjennom 150 år av Alf R. Jacobsen.

Etter en kort pause var det Juritzen sin tur. De gikk først gjennom høstens liste fra Juritzen jr. før de gikk over til bøker for de litt eldre.

Tullekontorets bøker om Festlige Fakta, Gøyale Gåter og Vittige Vitser treffer barn i alle aldre. Bøkene har allerede vært ute en stund og ifølge forlagssjef Sara Natasha Melbye trenger ikke bøkene mye forklaring.

Hva er det første du setter ut i hagen om våren?

Svar: føttene

Kattekrigerne av Erin Hunter kommer ut med nye bøker i serien.  Første bok i sesong 6 kommer ut nå i november, og i tillegg kommer den tredje guide boken. Kattekrigerne har vært en stor suksess, faktisk så stor at det er når én av disse bøkene kommer en dag eller to for sent, at Juritzen opplever å få mest kjeft og flest telefoner fra frustrerte lesere.

Det skal ikke skje.

Det som kanskje blir den store julegaven i år er Kattekrigerne – alt om kattene. En samling av biografier som inkluderer de 86 viktigste kattene i serien. Ikke bare er det en god gave til de som allerede er fans, men boka er også en god introduksjon til nye lesere.

Melbye har prøvd å finne en god forklaring på hva Kattekrigerne er til voksne som ikke er inne i det universet, det har ikke vært lett, men det hun har kommet frem til er:

Kattekrigerne er Game of Thrones med katter for barn.

Juritzen jr. er også ute med et nytt bildekryss. Bok nr. tre er nå å få tak i.

En annen stor julegave i år blir Marcus og Martinus – vår verden. En bok med over 300 splitter nye bilder. Den kommer 1. november.

Robert Næss ved forlagstreff for Juritzen og Vega forlag | edgeofawordEn stor nyhet i høst er serien Byrået for ikke-hendelser av Robert Næss. Den første episoden, Zombie-utbruddet, kommer snart, med episode to, Neanderland, på plakaten allerede til våren. Boken handler om to ungdommer som blir rekruttert inn i et hemmelig byrå, og deres første oppdrag blir det farlige zombie-viruset, Rabis Exstremis.

Og så skled vi relativt lydløst over til Juritzens høstliste for voksne.

Mariela Årsandøy ved forlagstreff for Juritzen og Vega forlag | edgeofawordFørst ut var en serie de er veldig stolte av, nemlig romanserien fra Nord-Norge, Slekten fra havet av debutant Mariela Årsandøy. De to første bøkene i serien, Nye veier og Urolige hjerter, kan du allerede finne i butikkhyllene, og i oktober kommer altså bok tre, Vågemot. Handlingen er lagt til Andenes og året er 1921, hvor forholdene er lagt til rette for et storslått drama.

En bok for de som er «young at heart» er Tåkens hersker Carlos Ruiz Zafón. Forfatteren ville at boken skulle kunne favne bredt, både unge og gamle, kvinner og menn, og boken beveger seg nesten inn i en grøsser sjanger. I følge Arve Juritzen går det ikke an å legge fra seg boken; denne er blitt hans favoritt.

Jørgen Jæger solgte i fjor 130 000 bøker, noe som betyr at det blir solgt en Jørgen Jæger bok hvert fjerde minutt (hvis bokhandlene holder åpent 24 timer i døgnet). Nå kommer da den tiende boken om Ole Vik og co., Guden. En bok det er nesten umulig å fortelle hva handler om uten å røpe for mye.

-Hvor gammel var Ole Vik da du debuterte i 2003?

-I midten av femtiårene.

-Og hvor gammel er Ole Vik nå, i din tiende bok?

-Nå er han i midten av femtiårene. Men det er faktisk ikke et eneste menneske som har reagert på det.

Juritzen kommer også ut med strikkebok i år, strikk din egen Kama Sutra av Trixie von Purl. Dette er en strikkebok utenom det vanlige, med tolv strikkeprosjekter for de freidige og frimodige.

Et julegavetips til de voksne er boken til Torvald Stoltenberg, Sild. Her er det 48 gode sildeoppskrifter samt litt om sildas historie og overtro.

Et annet julegavetips er @dajanamakeup av Dajana Tomanovic. Tomanovic er en av Norges mest kjente og populære make-up artister med over 100 000 følgere på sosiale medier. Hennes filosofi er at alle skal ha muligheten til å lære seg å sminke, og i denne boken kommer hun med de aller beste tips, triks og råd.

Cecilia Samartin har solgt over 1 million bøker i Norge og er Juritzens mestselgende forfatter. Nå er hun ute med en ny bok, Skjønnhet for aske, som tar for seg menneskehandel og menneskers ubegrensede evne til å lege selv de dypeste sår.

Cecilia Samartin ved forlagstreff med Juritzen og Vega | edgeofawordDet Samartin kommer til å savne mest når hun er ferdig med sin bokturne i Norge er den norske sjokoladen. Og selv om hun ikke har fått oppfylt sin barndomsdrøm om å bli popstjerne, har hun klart å skape seg et verdenskjent navn som forfatter.

I goodiebagen fra Juritzen lå Byrået for ikke-hendelser – Zombie-utbruddet av Robert Næss, Guden av Jørgen Jæger, Nye veier – Slekten fra havet av Mariela Årsandøy. I tillegg fikk vi med en signert utgave av Skjønnhet for aske av Cecilia Samartin.

Vi takker for en super kveld sammen med Vega og Juritzen, og et knippe av deres forfattere.

Luridiumstyven

Skrevet av Bobbie PeersLuridiumstyven | edgeofaword

Forlag: Aschehoug (2015)

Sjanger: Barn og unge, fantasy

Kilde: Lånt av Sigurd

Anmeldt av Julie Karoline

Luridiumstyven raste raskt fra salgshyllene da den kom på markedet og vant  Arks barnebokpris i 2015. Den ble umåtelig populær her i Norge og har også skaffet seg et omdømme rundt om i verden. Den er den første boken i en serie og neste bok, Kryptalportalen, er på markedet.

William Wenton bor i skjul i Norge med mamma og pappa. Pappa sitter i rullestol etter en bilulykke, men hverken han eller mamma vil fortelle William hva som faktisk skjedde den gangen. Alt han vet er at han ikke får lov til å tiltrekke seg oppmerksomhet og at han skal holde seg langt unna alt som har med koder å gjøre. Det er bare det at han elsker kodeknekking. Han er også ekstremt god til det, bedre enn han selv vet. Og før han vet ordet av det har han løst verdens vanskeligste kode og hemmelighetene som mamma og pappa har jobbet så hardt for å holde fra han kommer frem. William er ikke den han trodde han var og verden er et mye farligere sted enn han trodde.

Pappa skrudde av radioen og ble sittende en stund uten å si noe. «Var det deg?» spurte han til slutt. «Jeg…»,  begynte William. Men klarte ikke å si noe mer. Stemmen hans skalv for mye. Mamma begynte å gråte. «Det spiller ingen rolle nå. Vi må pakke!» sa pappa og kjørte ut av stua.

Dette er en meget god barnebok. Er den det beste innen sjangeren jeg har lest? Nei, men den er absolutt ikke det dårligste heller. Hadde jeg vært i bokens målgruppe kan det godt hende jeg ville likt den bedre enn jeg gjør. Nå er jeg for langt unna målgruppen og jeg har lest så mange bøker at min grense for hva som gjør en bok bra har blitt relativt høy.

Med det sagt må jeg si at Luridiumstyven har mange ting som taler for seg, og ingen ting jeg syns var feil. Det eneste jeg savner er mer. Mer av… alt egentlig. Tempoet i boken er høyt. Skyhøyt, faktisk. Forfatteren kunne med hell ha satt ned tempoet her og der. Han kunne brukt mer tid på oppbyggingen av verdenen, av tingene, personene og stedene rundt selve hovedplottet. Jeg merker at Peers har tenkt en god del på den verdenen han har skapt, men vi får ikke gleden av å bevege oss i den.

William skulle til å rope, men ble avbrutt av pappa som skrek for fulle lunger fra stua: «WILLIAM! KOM DEG UT AV HUSET! LØP! LØP!» William ble stående i trappa, fullstendig lammet. Så hørte han mamma hyle og pappa som ropte en gang til: «LØP WILLIAM, LØP!»

Jeg er en leser som liker oppdagelser. Jeg liker å utforske nye ideer, verdener og situasjoner. Her føler jeg meg litt snytt. Jeg syns William er en super karakter; undrende, belest, snartenkt og modig. Samtidig som han er litt naiv og utrolig rask til å stole på andre. Jeg finner selve historien meget spennende, det er flere ting som overrasket meg underveis, men jeg ble ikke tilfredsstilt. Dessverre.

Ok, så er jeg en voksen som leser en barnebok, jeg er kanskje litt streng. Jeg vet om mange barn og unge som liker boken, og jeg anbefaler den, jeg gjør det. Den er spennende, morsom, overraskende og lettlest. Den griper tak i leseren og holder interessen oppe i lang tid. Og i en tid da det er vanskelig å få barn og unge til å lese er denne en skatt, men med bare litt mer tid, noen få sider til, ville skatten ha vært mye større.

Knights of the Borrowed Dark

Forlag: Puffin Books (2016)Knights of the Borrowed Dark | edgeofaword

Skrevet av Dave Rudden

Sjanger: Fantasy, ungdom/YA

Kilde: Leseeksemplar

Anmeldt av Julie Karoline

If you’re afraid of the dark, what’s the dark afraid of?

Med et slikt spørsmål på omsalget må man jo nesten lese boka. Vi møter 13 år gamle Denizen, en foreldreløs gutt som bor på et barnehjem ved Irlands forblåste kyst. En dag får han en lapp fra ei dame som påstår hun er tanten hans og han drar fra barnehjemmet for første gang siden han kom dit for 10 år siden. Raskt vikles han inn i en hemmelig krig mellom den verden vi kjenner og alt som rører seg i mørket.

Grey placed his finger in the middle of the shadow. “What’s this?” he asked. Denizen frowned. “It’s a shadow.” “No, it isn’t,” Grey said. “It’s a door.”

Dette er mørk fantasy på sitt beste, eller i hvert fall veldig nære. Det er nesten så man kan høre noe puste i skyggene bak seg. Jeg tror den eneste måten å få en bedre opplevelse av denne boken må være å lese den en mørk høstkveld mens regnet bøtter ned utenfor og vinden rasler i de få bladene som sitter igjen på trærne. Og ikke slik jeg gjorde; en flott sommerdag med skyfri himmel og strålende sol. Uansett vær og årstid så er dette en god bok.

Denizen er en ungdom som ungdommer flest, bortsett fra det at han ikke aner noe om sine foreldre og han hater sport. Faktisk liker han å lese og gjør det ganske bra på skolen. Hurra for å skape en god karakter som unge gutter kan se opp til som går litt unna mainstream. Han er gretten og sur, samtidig som han er utrolig nysgjerrig og kanskje en smule korttenkt. Han er også intelligent og sta. En meget dynamisk ung gutt, som sin oppvekst til tross er meget lojal. Han stoler ikke helt på sine nye bekjente; soldatene som sloss mot monstrene i mørket, men lærer raskt at man ikke blir en god kriger uten medsoldater.

“Of course, my other option is to go and find a nice spot to watch the apocalypse.”

Siden dette er en fantasy handler dette om kampen mellom det gode og det onde, eller rettere sagt mellom lyset og mørket. Men selv om utgangspunktet er noe uoriginalt er selve historien alt annet enn. Rudden har skapt en meget interessant og spennende verden. Den er original og troverdig. Så troverdig en fantasyverden kan bli.

Siden dette er en ungdomsbok er den ganske lettlest. Engelsken er grei, med unntak av et par vanskelige ord. De er ikke verre enn at en lett kan finne ute av, og de få oppdiktede ordene blir raskt og enkelt forklart.

Historien er meget spennende, den røsker leseren med seg, men Rudden klarer allikevel å gå i dybden på det meste. Jeg likte svært godt at han har tatt seg tid til å utdype og forklare, at han ikke falt for fristelsen å rushe videre. Boken holder en god flyt, og spenningen ligger alltid å murrer i bakgrunnen.

“Just a little more misery in the world. That is all we ask.”

Jeg har ingen negativ kritikk å komme med. Denne boken har alt; originalitet, spenning, overraskelser og humor. Dette er en bok jeg anbefaler sterkt både til ungdom, voksne med ungdommelige sinn og fantasyfans.

Boken er den første i en serie og bok nummer to er allerede på markedet. Gjett hvem som skal skaffe seg den…

«You fight tem. Is that it?» Denzien said. «You did something. Destroyed it. You didn’t even use your sword. Also, you have a sword