Artemis

Skrevet av Andy WeirArtemis | edgeofaword

Forlag: Del Rey (2017)

Sjanger: Science Fiction

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Forfatteren av Marsboeren har kommet med en ny bok. En bok som har meget delte oppfatninger fra leserne. Noen elsker den, andre ikke full så mye. Hva er grunnen?

Mange trodde nok at Andy Weir skulle komme med en ny braksuksess, for la meg bare si det: Marsboeren er en fantastisk bok. Og etter en slik bok er det vanskelig å komme med noe like bra. Det ser vi gang på gang, blant de fleste forfattere. Bok to er sjelden like god som bok en. Og det er det samme her. Artemis er ikke like god som Marsboeren. Betyr det at den er dårlig? Overhodet ikke. Dette er en god bok. Og siden jeg gikk inn i den uten å forvente en ny Marsboeren, gikk jeg ikke i den samme fellen som så mange andre tydeligvis gjorde.

Jazz Bashara bor i Artemis, den første byen på månen. Hovedandelen av menneskene i byen er turister fra jorden, men noen har gjort byen til sitt hjemsted. Tross alt: noen må jo vaske hotellrommet etter at turisten har forlatt det. Jazz jobber som sjauer, offisielt, mens i det skjulte er hun byens største og beste smugler. Men det er ikke nok, så når en sjanse til å tjene en enorm sum penger kommer hennes vei, hopper hun på muligheten. Og selv om det er morsomt å planlegge en kriminell handling i 1/6 del av jordens tyngdekraft, er det også mye farligere.

It’s not dangerous to do a solo EVA, in and of itself. EVA masters do it all the time. But I was doing an EVA in secret. No one even knew I’d be out here. If I had a problem, no one would think to look for me. There’d just be a very attractive dead body out on the surface for however long it took someone to notice.

Boken er proppfull av den samme sarkastiske humoren som vi fikk i Weirs forrige bok. En relativt tørr humor det er lett å le av. En anmeldelse jeg leste mente at Weir overdriver det, at det er vanskelig å like Jazz når hun er så overdrevent sarkastisk. Det er ikke jegjenig i. Jeg  lo høyt flere ganger.

Ikke fant jeg hovedkarakteren slitsom heller, selv om jeg syns hun gjorde en del dårlige valg. Nå er jo det en av de tingene jeg liker. Det at en karakter du liker kan fremdeles ha noen trekk du ikke setter like stor pris på. Om Jazz er spesielt dyp, vil jeg ikke påstå, men hun er en hovedkarakter du kanskje ikke møter så ofte. Hun er selvopptatt og egoistisk, samtidig som hun er selvironisk og en smule naiv.  Og selv om hun kanskje ikke har noe særlig til utvikling, så blir det en endring i hvordan hun ser seg selv og hvordan andre oppfatter henne.

«Maybe you can do it in your head. I would do anything to be as smart as you. But I’m not. That’s okay. I work hard instead, and you’re lazy as hell.»

Språket er lett og ledig. De vitenskapelige tingene vi møter her er stort sett lett å forstå, og det lille som eventuelt skulle gå over hodet på leseren utgjør ikke noe trussel mot å forstå boken i sin helhet.

Originalt sett skal science fiction være en slags kritikk av samfunnet. Det skal utfordre og sette ting på spissen. Det skjer ikke her. Artemis er pur underholdning, med ideer om bosetning på månen slik flere ser det for seg. Her skal leseren underholdes, samtidig er det noen vitenskapelige fakta det er verdt å få med seg.

«How dare you call me lazy! I’d come up with a scathing retort but, meh, I’m just not motivated.»

Selv om dette ikke er en like god bok som Weirs suverene debutbok, så er det en god bok i seg selv. Jeg likte den godt. Weir skriver fint og engelsken er grei hvis du ønsker å lese den på engelsk, ellers så er den oversatt til norsk.

Hvis denne fantasien, humoren og gjennomføringen er noe vi kan forvente av Weir fremover, gleder jeg meg allerede til neste bok fra den kanten.

 

 

Reklamer

Mumiens mysterium

Skrevet av Tom EgelandMumiens mysterium | edgeofaword

Forlag: Aschehoug (2015)

Sjanger: Ungdom

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Mumiens mysterium er bok tre i serien om Robert, og den følger spenningen og intensiteten til de to andre bøkene: Katakombens hemmelighet og Skatten fra Miklagard.

Roberts mamma er arkeolog, og Robert får lov til å bli med henne til Kongenes dal i Egypt og til utgravingen av en hittil ukjent grav.

Døden skal komme på raske vinger til den som forstyrrer gravens fred.

Ved inngangen til graven er det skrevet inn en forbannelse, og Robert er sikker på at forbannelsen ikke bare er en overtroisk advarsel. Når han møter Yasmin, bekrefter hun at det ligger en trist og skjebnesvanger historie bak funnet i gravkammeret. Hun forteller også at han har ti dager på seg å løse mysteriet om funnet før forbannelsen blir en virkelighet med verdensomspennende kraft. Ikke bare må Robert overtale moren sin om den overhengende faren, men han har også hensynsløse gravrøvere i hælene som vil gjøre hva som helst for å få tak i skattene i gravkammeret.

Robert følte seg svimmel. Ør. Pusterøret ble stadig trangere. Forbannelsen! innså han nå.

En spennende bok. Full av mysterier, hemmeligheter og forfølgelse. Spenningen starter allerede på første side og det er nærmest non-stop helt til siste side. Tempoet er høyt, men heldigvis ikke heseblesende.

Robert er en flott karakter. En usikker fjortis som er nysgjerrig, utålmodig og utrolig modig når det trengs. Samtidig er det mamma han roper på når han har det som verst. Han forelsker seg raskt, men vet ikke helt hvordan han skal håndtere det. Han er utspekulert og smart, men har fremdeles en del han må lære da han er en smule dumdristig. Alt i alt en meget troverdig ung mann.

Andre karakterer blir ikke forklart så nøye, som regel bare utseende. Men det er greit, det er Robert vi følger.

«Det er ganske mange hvis-er i alt du sier, Robert.» Han nikket. «Det største hvis-et,» sa han, «er om jeg har rett. Og hvis jeg har rett…» Han ristet på hodet. «Hvis jeg har rett, da  vi lykkes.» Moren så ned. Tenkte. Nikket. «Du har selvsagt rett i det.» «Jeg har hatt rett før.» Hun møtte blikket hans. «Ja. Du har jo det.»

Egeland har fått med mye i en ungdomsbok. Her følger man flere parallelle historier på en gang, men han skriver de så lett at de ikke er vanskelige å følge for en ung leser. Språket er lett, og nye (for unge lesere) begreper blir forklart gjennom faktabokser. Egeland har funnet et flott måte å sy de inn i teksten uten å ødelegge flyten. Og man kan lett hoppe over de hvis man ikke trenger forklaringene.

Bøkene om Robert kan leses frittstående, men i Mumiens mysterium blir ting som skjedde i Skatten fra Miklagard nevnt, så hvis man ikke ønsker spoilere bør man lese de i rekkefølge.

Serien om Robert er en flott ungdomsbok, og jeg anbefaler den. Ikke bare til ungdom, den kan også gå til yngre, sterke lesere.

Og til voksne selvsagt…

Mary Barton

Skrevet av Elizabeth GaskellMary Barton | edgeofaword

Forlag: Wordsworth Editions Limited (2012)

Sjanger: Roman

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

I år har jeg satt meg som mål å lese romanene til Elizabeth Gaskell, en viktoriansk forfatter. Tidligere har jeg lest North and South, og nå ble det Mary Barton sin tur. Jeg visste ingenting om denne boken før jeg startet med den, og for en gledelig opplevelse det har vært.

Mary Barton ble utgitt første gang i 1848 og er Gaskells debutroman. På den tiden boken ble skrevet var det store sosioøkonomiske forandringer i Europa på grunn av den industrielle revolusjonen. Boken skildrer et rikt og detaljert bilde av livet til arbeiderklassen og avstanden mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Mary Barton ble mye kritisert i Gaskells levetid.

Mary Barton er ei ung sydame i industrielle Manchester. Hun vet hvordan sult og nød føles på kroppen og drømmer om å komme seg ut av fattigdommen. Da rikmannssønnen Harry Carson fatter interesse for hennes skjønnhet, begynner hun å tro at hun har funnet veien til et bedre liv. Men når barndomsvennen Jem Wilson frir, virker ikke veien så sikker lenger. Før hun rekker å tenke ut hva hun skal gjøre, og hva hjertet hennes egentlig vil, skjer et drap som kan ødelegge hennes fremtid for alltid.

She knew she was very pretty; the factory people as they poured from the mills, and in their freedom told the truth (whatever it might be) to every passer-by, had early let Mary into the secret of her beauty. If their remarks had fallen on an unheeding ear, there were always young men enough, in a different rank from her own, who were willing to compliment the pretty weaver’s daughter as they met her in the streets. Besides, trust a girl of sixteen for knowing it well if she is pretty….

Som nevnt over: en gledelig opplevelse har det vært å lese Mary Barton. Historien innehar alt: kjærlighet, intriger, misforståelser, drap, beskyldninger, håp og lengsel. Den er spennende og trist. Inneholder noe humor og masser av livsvisdom. Dette er ikke bare en fiktiv roman, men også en skildring av samfunnet slik det var på midten av 1800-tallet.

Visste du at tredemøllen opprinnelig var en straffemetode i viktorianske fengsel?

Ja? Nei? Boken er full av slike små opplysninger om datidens samfunn. Opplysninger skrevet av en kvinne i middelklassen, men allikevel så informative og skarpsindige. Gaskell ble noe kritisert for sin forkjærlighet for arbeiderklassen og hennes kritikk mot de øvrige klassene som hadde i sin makt å endre den lutfattige og desperate hverdagen til mange, men som sjelden løftet en finger. Og som en kvinne i datidens samfunn er det noen ting hun ikke helt klarer å forklare uten å avsløre sin ignoranse. Likevel er det mye lærdom å hente fra hennes verker.

Oh, it is terrible, that sudden information that one you have known has met with a bloody death! You seem to shrink from the world where such deeds can be committed, and to grow sick with the idea of the violent and wicked men of earth.

Boken er noe treg i starten. Gaskell bruker lang tid på å sette grunnlaget og livshistorien til Mary. Det føles litt omstendig til å begynne med, men den tar seg fort opp. Mary Barton vokser mye i løpet av boken, og selv om kjærlighetshistorien kan føles som et hovedtema, syns jeg utviklingen til Mary er større. Hun tar noen store personlige oppgjør og konfronterer en del overbevisninger hun tidligere har antatt som selvfølgeligheter. Hun er en karakter du sympatiserer med, og heier på, kanskje ikke fra starten av boka, men absolutt etter hvert.

Before my telling you so truly what folly Mary felt or thought injures her without redemtion in your opinion, think what are the silly fancies of sixteen years of age in every class, and under all circumstances.

Gaskell hopper også mye mellom karakterene. Det er hun som sitter med jeg-stemmen i boken, og hun har skrevet romanen som om hun forteller en historie hun har hørt, noe som gir henne mulighet til å hoppe inn i hver karakter fortløpende. Dermed vet man alltid hva alle tenker og føler, og man skjønner fort hvem morderen er. Men boken er fremdeles spennende, veldig spennende. Gaskell har skrevet en godt gjennomtenkt historie.

Engelsken er vanskelig og det kan være lurt å ha en ordbok i nærheten. At språket er vanskelig er kanskje ikke så rart med tanke på at den ble skrevet for såpass lenge siden. Mange av ordene blir heldigvis forklart, da Gaskell skriver en del på slang og det er en ordliste bakerst. Boken blir også lengre enn det den trenger å være siden de tydeligvis likte en mer omstendelig talemåte på den tiden. Ingen ting blir enkelt forklart med få setninger. Snakket de virkelig slik? Flere av dialogene er utrolig lange og heseblesende nok uten mange komma eller punktum.

It was as if two people were arguing the matter; that mournfull desponding comunication between her former self, and her present self. Herself, a day, an hour ago; and herself now. For we have every one of us felt how a very few minutes of the months and years called life will sometimes suffice to place all times past and future in an entirely new light; will make us see the vanity or the criminality of the bygone, and so change the aspect of the coming time that we look with loathing on the very thing we have most desired.

Engelsken til tross, og selv om mysteriet rundt drapet aldri er særlig uklart for leserne, likte jeg boken godt. Svært godt. Og den har seilt opp som en av mine favoritter.

Håndbok for superhelter. Del 1: Håndboka

Skrevet av Elias og Agnes VåhlundHåndbok for superhelter – Del 1: Håndboka | edgeofaword

Forlag: Kagge forlag (2018)

Sjanger: Barnebok

Originaltittel: Handbok för superhältar. Del 1: Handboken (Rabén & Sjögren, 2017)

Oversatt av Helene Heger Voldner

Kilde: Leseeksemplar

Anmeldt av Stine-Marie

 

Du kan flykte fra fiendene dine.

Men du kan ikke flykte fra deg selv.

Lisa er ni år gammel. Moren hennes har dratt til utlandet for å jobbe, og Lisa må flytte fra alle vennene sine og bo hos mormoren sin. Og som om det ikke er ille nok, er guttene på den nye skolen helt pyton. Hun har så store og utstikkende ører, og hver dag når hun er på vei hjem fra skolen, løper de etter henne og erter henne for de store ørene.

Hver natt legger hun seg med hendene presset mot ørene, i håp om at de til slutt vil bli værende sånn, bare hun holder dem lenge nok. Men ørene hennes nekter å adlyde, og mobbingen fortsetter.

En dag søker hun tilflukt fra mobberne på biblioteket, der søsteren til mormor jobber. Og mens hun sitter hulkende mellom noen hyller, ser hun noe lyse mot henne på nederste hylle. Det er en bok hun aldri har sett før, «Håndbok for superhelter».

Beskrivelsene av superkrefter og hvordan man trente dem opp, var så detaljert at det rett og slett måtte være en ekte håndbok.

Men det er noe merkelig ved denne boken: når hun går for å registrere lånet, ligger den ikke i systemet. Det er som om den ikke finnes i det hele tatt. «Vet du hva jeg tror? […] Jeg tror du kan låne den akkurat så lenge du trenger den», sier søsteren til mormor.

Den kvelden bestemmer Lisa seg for at hun skal lære seg noen superkrefter og ta oppgjør med bøllene en gang for alle.

Det var i alt 101 ulike superkrefter man kunne lære seg. I boka stod det at man ikke burde trene på mer enn tre forskjellige ferdigheter om gangen, for å være sikker på at [det] ikke skjedde en kortslutning i hjernen.

Håndbok for superhelter er en kick-ass tegneserie for alle gutter og jenter som drømmer om å bli superhelt. Den har fart, spenning, skurker, superkrefter og en liten dose humor. Den handler om å ta kontroll over livet sitt og å reise seg mot de som gjør oss vondt.

Dette er som sagt en tegneserie, og mye av historien formidles via bildene. Det er begrenset med tekst på hver side, og teksten er enkel og direkte. Ikke er boken for lang heller. Håndbok for superhelter egner seg derfor godt til lesetrening.

Dette er en super gave eller et flott tilskudd til biblioteket til barn fra 6 år og oppover. Som en introduksjon til tegneserier, kan den bane vei for én av de mest populære bokseriene for alderen 9+, nemlig Amuletten.  Og best av alt, dette er første bok i en serie.

Dyrespråk: Evnen til å snakke med alle dyr på hele jorden, unntatt pinnedyr.

Skamløs

Skrevet av Amina Bile, Sofia Nesrine Srour, Nancy HerzSkamløs | edgeofaword

Forlag: Gyldendal (2017)

Sjanger: Biografi

Kilde: Goodiebag Forfatterne kommer 2017 Gyldendal

Anmeldt av Julie Karoline

Kjære deg som ikke får være fri.

Denne boka er til deg.

Bile, Srour og Herz er tre unge kvinner. Tre samfunnsengasjerte kvinner. De er kjent for flere leserinnlegg i aviser og fra debatten rundt innvandrer kultur, og ukultur. Kvinnene ønsker å ta et oppgjør med synet på kvinner de forskjellige samfunnslagene har, da spesielt innvandrerkulturen. De valgte å kalle boka si for Skamløs, nettopp fordi det er det de er i manges øyne. De er kvinner som tør å utfordre. Som tør å sette spørsmålstegn ved forventet oppførsel. Som tør å undre høyt over forskjellsbehandlingen av jenter og gutter. Og de er villige til å kjempe for de som ikke tør selv.

Eier du ikke skam, så må det være noe galt med ditt moralske kompass, noe galt med måten du er oppdratt på, noe galt med deg. Ordet «skamløs» får det til å knyte seg i magen. Vi har derfor brukt ordet i denne debatten med en viss ironi. Men når man smaker på ordet, analyserer hva det egentlig innebærer, så er det befriende: skamløs. Uten skam. Så selvsagt er vi skamløse hvis det er synonymt med å ikke ta innover oss skammen som andre prøver å påføre oss. Selvsagt er vi skamløse hvis skamløs er synonymt med å være fri.

Jentene var på Forfatterne kommer 2017 hos Gyldendal og får en herlig trio. Så overbevist om sine meninger og så skråsikker i sin overbevisning, slik som alle er i begynnelsen av 20 åra. Jeg liker det. Savner det kanskje litt også. Og disse kvinnene har noe reelt å snakke om. Noe de har full rett til å være overbeviste og bastante om. Nemlig en skikkelig ukultur i kulturen.

Det var ikke til å unngå å bli engasjert. Å føle seg som en i en gruppe. En gruppe med noe å kjempe for. Et skikkelig søsterskap. Jeg har ikke innvandrerbakgrunn, men betyr det at jeg ikke kan engasjere meg? Ikke kan bli med på kampen?

Ubalansen mellom kjønnene forklares ofte i våre miljøer med at «vi har alltid gjort det på den måten», som om det at man gjør noe galt mange nok ganger, gjør at det blir rett.

Jeg åpnet boka allerede på t-banen hjem fra møtet hos Gyldendal. Jeg måtte bare. Og det tok meg ikke mange dager å lese boka, heller. Nå har jeg snakket om den med alle som vil lytte. Til noen som ikke vil lytte også. For den engasjerer. Den maner litt til kamp. Den er flott skrevet. Damene har flere gode tanker. Tanker som slår meg som godt gjennomtenkte og ekte. Og så har de tatt med seg litt fakta og statistikk også. Hvem liker ikke det?

Boken er skrevet som en dialog. Og det skulle ikke forundre meg om det er nettopp det de har gjort. Tatt opp sine samtaler og skrevet ned det viktigste, eller det mest interessante, de snakket om.

Her og der har de lagd lister, som #kjære søster, en liste over råd fra godtmenende folk, både fremmede og kjente. Råd om hvordan ærbare jenter skal oppføre seg. Råd kvinnene selv sier har vært sjukt hjelpsomme.

Kjære søster… kan du ikke engasjere deg for noe annet enn kvinners rettigheter? Ingen kommer til å ville gifte seg med deg hvis du er sånn.

Egne erfarte historier fra oppveksten er også med, samt historier fortalt av andre kvinner, som av ulike grunner ønsker å være anonyme, men som gjerne vil gjøre en forskjell.

Boka er inspirerende, informerende, gjennomtenkt og vis. Det er tre meget kloke hoder som har kokt sammen denne boka. Den er et fint julegavetips til unge jenter og kvinner. Eller kanskje til deg selv?

Tusen takk for at dere deler deres historier med oss, Amina, Sofia og Nancy.

Atlas over u-oppdagede øyer

Atlas over u-oppdagede øyer | edgeofawordSkrevet av Malachy Tallack

Illustrert av Katie Scott

Forlag: Vega (2017)

Originaltittel: The Un-Discovered Islands (Polygon, 2016)

Oversatt av Punktum Forlagstjenester

Kilde: Goodiebag, Vega forlagstreff

Anmeldt av Julie Karoline

Samlet i denne boken finner du et helt arkipel av u-oppdagede øyer. … Hvert av disse stedene har sine egen historier. Ingen av dem er helt like. Noen har bidratt til å forme en hel kultur, mens andre igjen knapt har vært viet oppmerksomhet. Alle sier noe om verdiene som rådet i samtiden, og alle har beriket sinnets geografi. Denne boken er et forsøk på å hylle og minnes disse u-oppdagede øyene, og på den måten fortelle historien om hvordan vi har skapt vårt bilde av verden.

Å sitte og lese et atlas fra begynnelse til slutt er ikke noe jeg har for vane å gjøre. Jeg kikker i dem nå og da når det er noe jeg lurer på. Land, landegrenser, hovedsteder, elver osv. Men dette atlaset er noe annerledes. Det er vel egentlig ganske så unikt. Atlas over u-oppdagede øyer er nettopp det den sier den er: et atlas over øyer som tidligere var å finne på verdenskartet, men som i løpet av århundrene har forsvunnet fra kartet.

Hvorfor de har forsvunnet er ofte et lettere spørsmål enn hvordan de kom på kartet til å begynne med. Boken tar nemlig for seg øyer som aldri har eksistert. Øyer som kommer fra religiøs overbevisning og gamle metaforer.

Øyer som har blitt oppdiktet av kapteiner som søker berømmelse og, kanskje enda viktigere, penger.

Øyer som rett og slett har blitt oppdaget flere ganger, av forskjellige personer, og gitt forskjellige navn.

Øyer som senere viser seg å være innbilning eller til og med is-berg.

Tallack har i boken plukket ut et lite utvalg av slike øyer. Fra de mest kjente, som Atlantis, til øyer vi ikke har hørt så mye om i moderne tider, men som en gang var mye diskutert og søkt etter.

Fra øyer som har skapt mye politisk uro, til øyer mennesker fremdeles velger å tro på.

Det er et beundringsverdig bakgrunnsarbeid Tallack har gjort. Fra å sammenligne gamle verdenskart til å lete opp historiene til de utvalgte øyene. Han legger også frem hypoteser om hvordan øyene kom til live til hvordan de etter hvert forsvant.

Illustrasjonene av Scott er nydelige. Scott er illustratøren bak Animalium og Botanicum. Illustrasjonene hjelper med å sette fantasien i sving og gir boken et fint særpreg.

Atlas over u-oppdagede øyer er en meget interessant lesing. Selv om det kanskje ikke er en bok du leser gjennom på kort tid, er den en bok som passer i de fleste bokhyller. En bok man plukker opp nå og da for å slå ihjel noen kjedsomme minutter, eller for å stille nysgjerrigheten. Eller kanskje for å gi det lille ekstra på den neste quizen du er med på, eller lager. Eller for å vekke fantasien?

Boken kan være en fin julegave for mange. Enten til historieglade personer, bokglade personer eller til personen som har alt.

Et hav av myter og mysterier, fantasier og bedrag.

Gregor and the Code of Claw

Skrevet av Suzanne CollinsGregor and the Code of Claw | edgeofaword

Forlag: Scholastic Children’s Books (2006)

Sjanger: Barn og unge / Fantasy

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

På starten av året tok jeg på meg utfordringen å lese bøkene til Suzanne Collins. Jeg startet med å lese The Hunger Games trilogien, før jeg gikk løs på de fem bøkene om Gregor the Overlander. Gregor and the Code of Claw er den siste boka i serien.

Gregor har funnet sin plass i Underland. Han trener sammen med de andre kadettene og gjør seg klar til krig mot rottene. Krigen kommer stadig nærmere, men Gregor blir holdt igjen fra å dra til frontlinjen og ingen vil si hvorfor. Og en dag da han klarer å snike seg ut blir han raskt hentet tilbake og stengt inne. Etter hvert får han vite om en siste profeti, en som forutsier hans død, og han stenges inne for at han ikke skal rømme.

The war has been declared

Your ally been ensnared

It is now or it is never

Break the code or die forever

When the monster’s blood is spilled

When the warrior has been killed

Gregor kaster seg inn i krigen, selv om at han vet han ikke kommer ut igjen på den andre siden. For hva har en dødsdømt person igjen å kjempe for? De han er glad i. Han ønsker å redde familien sin, han ønsker å redde menneskene og dyrene i Underland som betyr mest for han.

Gregor viser et utrolig stort mot i den siste boken. Han re redd hele tiden, men lar ikke det stoppe han i å gjøre det han må. For et fantastisk forbilde. Gregor har litt og hvert å vise oss alle om hva mot virkelig er.

Gregor and the Code of Claw begynner der Gregor and the Marks of Secret slutter. De to bøkene er de eneste i serien som egentlig må leses etter hverandre, de andre tre er mer frittstående. Jeg anbefaler alle å lese de i rekkefølge da en kan miste mye av settingen og oppbyggingen av historien hvis man leser de hulter i bulter.

Den femte boka er også den mest spennende av dem alle. Det er noe trist og skjebnesvangert over den, og mye virker lenge håpløst. Det er en bok full av kjærlighet, håpløshet, lojalitet, vennskap og kanskje aller mest om håp.

«The Prophecy of Time. What does it really call for? A war? We have those all the time. A code? Every new war has a new code. The death of a warrior? Well, if we can swap princesses so easily, why not warriors? Thousands will be dead at the end of this mess, but I’m not convinced you will be.»

Til å være en barnebok stiller boken spørsmål ved mange sider av vårt moderne samfunn. Den gir barn et innblikk i sider ved krig som kan være vanskelig å forstå, mens det fremdeles er i en underholdende fantasysjanger.

Engelsken er relativt enkel å forstå, så for barn som ønsker å trene på engelsken sin, er disse bøkene et godt tips. Samtidig er de å få tak i på norsk: Gregor i Underlandet.

Boken har en enkel rød tråd, selv om den åpner for litt større alvorlighet enn de tre første. Og selv om den er spennende på en annen måte enn de tre første, er den ikke like grusom som den fjerde. Collins tør å ta tak i de store grusomhetene ved vårt samfunn og pakke dem inn i bøker for barn og unge. Hun liker å vise og forklare uten at det blir for skummelt.

Serien om Gregor og alle innbyggerne i Underland fenget meg voldsomt. De er underholdende på mange områder, samtidig som de har en skjult opplærende side. Jeg anbefaler denne serien, ikke bare til barn 10+, men også til voksne. Ikke bare til fantasy fans, men til alle lesere der ute.

| edgeofaword The Underland Chronicles | edgeofaword

Gregor and the Marks of Secret

Skrevet av Suzanne CollinsGregor and the Marks of Secret | edgeofaword

Forlag: Scholastic Children’s Books (2006)

Sjanger: Barn og unge / Fantasy

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Utfordringen min med å lese bøkene til Suzanne Collins i løpet av året er godt i gang, og nå nærmer jeg meg slutten på Underland krønikeren. De fem bøkene om Gregor er inspirert av Alice i Eventyrland, men man finner få likehetstrekk. Gregor and the Marks of Secret er den fjerde boken i serien, etter Gregor the Overlander, Gregor and the Prophecy of Bane og Gregor and the Curse of the Warmbloods.

Gregor har nå kommet seg gjennom tre profetier i Underland, og med etterdønningene etter epedimien som rammet alle varmblodige, er Gregor ofte i Underland. Her fortsetter han treningen for å bli en bedre soldat sammen med flaggermusen Ares. Tilværelsen er rolig, ingen profetier henger over hodet hans, helt til det viser seg at musene forsvinner sporløst fra områdene sine. Gregor blir med for å finne ut hva som skjer med musenen, og det han oppdager er mye verre enn hva han kunne forestille seg, og en helt uskyldig barnesang viser seg å være en ganske makaber profeti.

Catch the nibblers in a trap.

Watch the nibblers spin and snap.

Quite while they take a nap.

Father, mother, sister, brother,

Off they go, I do not know

If we will see another.

Det tar en stund før spenningen dukker opp, og det er litt uklart hva som egentlig skjer før man kommer et stykke ut i boka. Dermed stikker boken seg litt ut fra de tre første. Det betyr ikke at boka er kjedelig, tvert i mot, spenningen er bare litt annerledes, litt mer difus.

Akkurat som før må Gregor ut på en ny reise, men denne gangen drar de ikke ut fordi en profeti ber dem om det, men på grunn av en serie med uheldige hendelser. Etter å ha lest tre bøker med relativt samme oppsett var det forfriskende å møte noe nytt.

«But, Hazard, no one has used the marks of secret for centuries. They have lost all meaning.» «Not in the jungle,» said Hazard…. «That is the scythe.» «And that means something bad?» said Gregor nodding to the mark. «It means death,» said Hazard… «It means we who see it will die!»

Språket er som alltid treffsikkert. Collins får med utrolig mye på få sider. Den røde tråden er kanskje litt mer krokete enn tidligere, men ikke vanskelig å følge.

Igjen kommer vi over store moralske dillema som kan åpne for flotte diskusjoner eller ettertanke. Gregor får mye tid til å tenke gjennom sin egen moral og sitt eget tankesett, noe en ung leser kan nyte godt av.

Gregor and the Marks of Secret slutter egentlig ikke, det er veldig tydelig at det kommer en bok til. Dette er også noe som skiller den ut fra de første, da alle har en rund avslutning. Alle bøkene kan leses individuelt, men jeg anbefaler å lese dem i rekkefølge, da man får et bedre inntrykk av Gregor sin utvikling. Denne og den siste boka i serien, Gregor and the Code of Claw, må leses etter hverandre.

Secret. The very word filled Gregor with weariness. How exhausting it was to keep a secret, to hide a secret, to discover a secret, to know a secret existed and waited for you in the dark.

| edgeofaword The Underland Chronicles | edgeofaword

Gregor and the Curse of the Warmbloods

Skrevet av Suzanne CollinsGregor and the Curse of the Warmbloods | edgeofaword

Forlag: Scholastic Children’s Books (2005)

Sjanger: Barn og unge/ fantasy

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Jeg har nå kommet meg over halvveis i årets utfordring, nemlig å lese bøkene til Suzanne Collins, forfatteren bak The Hunger Games. Barnebøkene om Gregor er på fem bøker og jeg har lest de tre første; Gregor the Overlander, Gregor and the Prophecy of Bane og nå Gregor and the Curse of the Warmbloods.

Gregor blir igjen tilkalt til Underland sammen med sin lillesøster, Boots. Denne gangen blir også moren deres med. I utgangspunktet skal de kun med i et møte, men da moren blir syk med en mystisk sykdom som sprer seg i Underland som en epedemi, må Gregor og Boots legge ut på en tur for å finne en kur. Denne turen ender med å bli den tøffeste reisen de har gjort hittil i nye og ukjente områder i Underland. Og på ny befinner Gregor seg i en profeti og står nok en gang mellom Underlands overlevelse eller undergang.

Warmblood now a bloodborne death

Will rob your body of its breath,

Mark your skin, and seal your fate.

The underland becomes a plate.

 

Turn and turn and turn again.

You see the what but not the When.

Remedy and wrong entwine,

And so they form a single vine.

Det er ikke så mye nytt jeg kan skrive om den tredje boken om Gregor som jeg ikke har skrevet om de to forrige. Den største forskjellen er vel at jeg ikke likte denne like godt som de første. Til nå har jeg gitt både den første og den andre boken toppoeng både på Bokelskere og på Goodreads, men denne kom et hakk lavere ned. Hvis jeg skal si hvorfor må jeg røpe for mye av handlingen, så det kan jeg ikke.

Boken er ikke dårlig, det er ikke det. Jeg koste meg mye med denne også, men.. ja.. det var det å ikke avsløre for mye da…

Those whose blood runs red and hot

Must join to seek the healing spot.

In the cradle find the cure

For that which makes the blood impure.

Underland er meget godt utarbeidet og vi møter stadig på nye skapninger og karakterer som gir Underland en fin dybde og utvikling. Gregor blir nå 12 år, men han havner  i mange situasjoner han egentlig er for ung til. Siden dette er bøker myntet på barn og unge er ikke det så merkelig, men kanskje litt lite troverdig for en voksen leser.

Den røde tråden er lett å følge, spenningen er høy hele veien, og nå møter vi flere moralske dilemma enn tidligere. Gregor utvikler seg og begynner å tenke på en litt mer voksen måte. Det at bøkene vokser i vanskelighetsgrad samtidig som at hovedkarakteren modnes, er noe lesere vil sette pris på.

I tillegg til at Gregor er et flott forbilde åpner boken for noen finge diskusjoner om rett og galt, og hvor langt er egentlig for langt når det gjelder å beskytte de man er glad i.

The more he thought, the more his mind reeled in confusion. We were right to fight. It was wrong to fight. We had to fight. It was pointless to fight. He simply did not know were he stood, and it made him feel crazy.

Bøkene om Gregor er spennende, originale og lettleste. De er å få tak i på norsk og kan bli noen flotte bursdags- eller julegaver for både gutter og jenter.

Neste bok i serien er Gregor and the Marks of Secret.

| edgeofaword The Underland Chronicles | edgeofaword

Gregor and the Prophecy of Bane

Skrevet av Suzanne CollinsGregor and the Prophecy of Bane | edgeofaword

Forlag: Scholastic Children’s Books

Sjanger: Barn og unge/ fantasy

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Jeg fortsetter med utfordringen min og har begynt på serien om Gregor the Overlander skrevet av Suzanne Collins, en amerikansk barne- og ungdomsbokforfatter. Serien om Gregor består av fem bøker. Gregor and the Prophecy of Bane er den andre boken i serien.

If Under fell, if Over leaped,

If life was death, if death life reaped,

Something rises from the gloom,

To make the underland a tomb.

 

Hear it scratching down below,

Rat of long-forgotten snow,

Evil cloaked in coat of white,

Will the warrior drain tour light?

Gregor har sverget på at han ikke skal tilbake til Underland. Det er seks måneder siden han kom tilbake og julen har inntatt New York City. Han og moren har sperret luftsjakten på vaskerommet og han har mer eller mindre lagt Underland bak seg. En lørdag tar han med seg Boots til Central Park for å ake da Boots plutselig blir borte. Alt han finner er et innsektsbein. Et langt og stort bein av en kakerlakk. Han skjønner at Boots er blitt tatt av Underlandskapninger og følger raskt etter. Der viser det seg at en ny profeti er satt i bevegelse og denne gangen spiller også Boots en rolle.

What could turn the warrior weak?

What do burning gnawers seek?

Just a barely speaking pup

Who holds the land of Under up.

Igjen må Gregor ut på en reise med en merkelig samling av mennesker og dyr, og igjen er det han som står mellom Underlands overlevelse eller undergang.

Die the Baby, dies his heart,

Die his most essential part.

Die the peace that rules the hour.

Gnawers have their key to power.

Jeg er fremdeles fascinert av verdenen som Collins har skapt. Det venter overraskelser og spenning rundt hver hjørne, og midt i det hele står en ung gutt som må ta noen valg han egentlig er for ung til. Valg han selv egentlig ikke ønsker å ta stilling til.

But on amother, he resented them for dragging him back into their troubled world. What was it Vikus had said? «… as our destinies are intertwined, blah, blah, blah, blah.» He wanted no part of it, but here he was. Again.

Gregor er en flott karakter. Han er modig, smart og lojal. Han blir ikke med på de forskjellige reisene bare fordi han blir overtalt, men fordi han også ønsker å hjelpe de han er glad i.

Vi møter flere Underland skapninger enn sist, og hele verdenen blir større. Igjen er rottene den store fienden, men Gregor er nødt til å stole på noen av dem for å få fullført profetien. Hans vennskap med noen av rottene skaper uro blant menneskene og han strever med å finne ut hvor lojaliteten hans skal ligge. Sett med et mer realistisk par med øyne er dette situasjoner man lett kan kjenne seg igjen i.

Bøkene har en lett og rett rød tråd. Det er ingen vanskelige hopp eller metaforer som senker spenningen eller forstyrrer leseren. Jeg leste boken på engelsk, noe som fungerte godt, da det er ikke mange vanskelige ord, og de få som er er lette å slå opp. Boka er å få tak i på norsk.

Jeg koste meg stort med Gregor and the Prophecy of Bane. Akkurat som med den første boka i serien, Gregor the Overlander. Dette er bøker som passer like godt for voksne som for publikumet de er ment for.

Neste bok i serien er Gregor and the Curse of the Warmbloods.

| edgeofaword The Underland Chronicles | edgeofaword