Cranford

Skrevet av Elizabeth GaskellCranford | edgeofaword

Forlag: Penguin Classics (2005)

Sjanger: Klassiker/roman

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

I 2018 satte jeg meg som mål å lese romanene til Elizabeth Gaskell, ei forfatter som ga ut en rekke romaner og noveller på midten av 1800-tallet. Jeg klarte dessverre ikke å lese alle, det stod en igjen ved årets slutt, og det tok en lang stund før jeg fikk startet med den siste. Nå, endelig, er den lest.

Cranford ble første gang utgitt i 1853 som en serie med noveller. Nå er novellene samlet til et verk, med hver novelle som et kapittel. Selve romanen er ikke lang, knappe 180 sider, og hvert kapittel ligger på omtrent 10 sider. Derfor burde boka være overkommelig. Så hvorfor klarte jeg ikke å lese den i fjor?

Vel, så mange klassikere på kort tid viste seg å bli for mye. Det tar tid å sette seg inn i 1800-tallets engelsk og skrivestil, dermed tar bøkene mer tid å lese og krever mer konsentrasjon.

In the first place, Cranford is in possession of the Amazons; all the holders of houses, above a certain rent, are women.

I Cranford bor det flere middelaldrende enslige kvinner. Enten de er enker eller ugifte er de alle klare i sin sak: de trenger ikke menn! Kvinnene følger et sett med strenge og utdaterte sosiale regler som er særegne for Cranford og liker dårlig at det kommer innflyttere som ikke passer inn i deres levesett.

Unge miss Smith er ofte på besøk hos Jenkyns søstrene i Cranford og det er gjennom hennes beretninger vi tar del i livene til damene i Cranford. Gjennom sorger og gleder, dødsfall og bryllup (for det meste uønskede), tåpelige innfall og kvinnelist. Boka er et flott portrett av en liten engelsk landsby på 1800-tallet.

«I only hope it is not improper; so many pleasant things are!»

Av alle bøkene til Gaskell er denne den mest ironiske. Gaskell legger ikke skjul på tåpelighetene til flere av karakterene og dette er nok den romanen jeg har ledd mest av.

Siden romanen består hovedsakelig av små noveller følger vi ikke et vanlig historieforløp. Ja, saker bringes over fra kapittel til kapittel, men vi får ikke den tradisjonelle oppbyggingen med den oppklarende toppen til slutt. Noen ting ordner seg, men boken er bare et innblikk i noen år av damenes liv. Noen saker forblir uløste, mens andre ser man kun en aning av oppklaring på. Noen ting ender godt, andre ikke.

«… He used to say, the old ladies in the town wanted something to talk about… and I remember the clacking noise there always was when some of the ladies got together.»

Romanen er som et kortvarig, men varmt vennskap. I de årene vennskapet varer er man med i alle hemmeligheter og drømmer. Man tar del i alle begivenheter og sladder, men så snart vennskapet er over hører man ikke mer fra menneskene igjen. Så hva som skjer videre med kvinnene i Cranford kan man bare gjette seg til siden miss Smith ikke lenger forteller hva som skjer der.

Jeg vil ikke påstå at Cranford er av Gaskells beste, men den er verdt en lesing. Med sarkasme og ironi har Gaskell skrevet et flott portrett av ugifte kvinner og hvordan deres liv var på 1800-tallet.

Bøkene til Gaskell krever en leser som er stødig i engelsk. Det er en ordliste bakerst i boka for å hjelpe med de vanskeligste og gammeldagse ordene. Det er også en oversikt over de mest brukte klesdraktene, som hjelper mye siden damene er veldig opptatte av klær og korrekte hodeplagg. Boken er like mye en informasjonskilde til viktorianske England som den er til underholdning.

The ladies of Cranford always dressed with chaste elegance and propriety.

Reklamer

Julie Karolines valgte forfatter 2018

Da er det på tide å starte en av mine favoritt utfordringer, nemlig å lese utgivelser fra en valgt forfatter. Her skulle jeg gjerne ha sagt alle utgivelser, men jeg er nødt til å begrense meg litt. Derfor blir utfordringen å lese et knippe utgivelser fra en valgt forfatter. Selvfølgelig i tillegg til en rekke andre bøker som ligger klare i lesebunken.

Elizabeth Gaskell | edgeofaword

I år falt valget på en kvinnelig forfatter fra 1800-tallet. Da tenker du nok Jane Austen, men da tar du feil. Jeg har nemlig valgt meg Elizabeth Gaskell.  Har du lest noen av hennes romaner?

Elizabeth Gaskell var en britisk forfatter av romaner og noveller i viktoriansk tid. Hennes romaner ga et detaljert portrett av livene til mange samfunnslag, også de meget fattige… Hennes første roman tok parti for arbeiderklassen. I en annen tendensroman angrep hun dobbeltmoralen angående «falne» kvinner. (hentet fra Wikipedia).

Gaskell døde i 1865 og i 2010 ble et minnesmerke satt opp ved Poets Corner i Westminster Abbey. Mrs. Gaskell var en nær venn av Charles Dickens og Charlotte Bronte samt mange andre kjente samtidsforfattere.

Austen og Gaskell kan kanskje sammenlignes i noe av tematikken, men der Austen holder seg til romantikken, utfordrer Gaskell samfunnet. Det blir spennende å se nøyaktig hvor stor forskjell det er på forfatterne da jeg har lest alle av Austen sine romaner.

Jeg fikk North and South av min yngre søster i gave for noen år siden, og har siden da hatt lyst til å lese de andre romanene til Gaskell. Jeg gleder meg stort til å begynne årets utfordring.

Jeg kommer til å konsentrere meg om Gaskell sine romaner, men om det dumper ned en eller to av hennes noveller eller kortromaner, kommer jeg ikke til å si nei til det.

Det er seks romaner jeg vil konsentrere meg om:

Bokanmeldelser vil bli lagt ut fortløpende, og ikke nødvendigvis i denne rekkefølgen. Dette blir moro.

Har du noen utfordringer i år? En forfatter eller boklister du ønsker å komme gjennom? Jeg ønsker deg lykke til.

Ta gjerne en titt på mine tidligere utfordringer:

Nicholas Sparks

Suzanne Collins