drama

Skrevet av Marie Brennan

Forlag: Titan Books (2014)

Sjanger: Fantasy

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Jeg kan likeså godt innrømme det: jeg kjøpte boka fordi det er et bilde av en drage på forsiden. Det og det at den handler om drager. Jeg mener: drager! Jeg var fascinert, allikevel tok det over et år før jeg leste den. Det er alltid så mange bøker i lesebunken min. Av en eller annen grunn blir den aldri tom (kremt…). Endelig lå denne på toppen.

Da jeg først åpnet boka, gikk det raskt unna. Jeg slukte den. Det er lenge siden jeg har lest en så unik og original bok. Fantasy bøker har en tendens til å bli ganske like; det gode mot det onde, mytologiske vesener, parallelle verdener og så videre. Denne boka er som et friskt vindpust. En fantasy som også kan falle inn i et periodedrama. Tiden er satt til en tid der mennesker ønsker å oppdage og lære om den verdenen de lever i. Arkeologer, naturalister, biologer, zoologer og alle andre vitenskapelige grupperinger er på høyden og de reiser rundt for å lære mer om sine respektive felt. Her møter vi ingen kamp mot det onde. Ingen alver, dverger eller prinser i gylne rustninger. Boka handler om en ung kvinnes liv og en gruppe mennesker som reiser ut for å lære mer om drager.

Hovedpersonen er Lady Trent. Hun er en eldre dame med en meget kjent og populær karriere. Hennes publisist har bedt henne om å skrive en rekke bøker (biografiske almanakker) om hennes liv, både personlig og profesjonelt. Denne boka er skrevet som en almanakk fra hennes yngre dager og spesielt fra en tur hun tok som markerer starten på en spennende karriere.

Be warned, then: the collected volumes of this series will contain frozen mountains, foetid swamps, hostile foreigners, hostile fellow countrymen, the occasional hostile family member, bad decisions, misadventures in orienteering, diseases of an unromantic sort, and a plenitude of mud. You continue at your own risk.

Boka er skrevet i jeg form, og det føles virkelig som om hovedpersonen forteller om sitt liv rett til deg. Hun starter med å fortelle om seg selv som barn og hvordan hun vokste opp. I en verden der kvinner ikke er mye verdt, der de oppdras for å bli gode koner og mødre, vokser hun opp med en altoppslukende interesse for drager. En interesse hun må holde skjult for mange, hvor hun leser og utforsker i det skjulte. Når hun blir gammel nok gifter hun seg med en ung mann med lignende interesser som seg selv og sammen begir de seg ut i en farlig verden de ikke helt forstår. Spesielt vår unge hovedperson møter en mengde motstand i en verden ment for menn.

Dermed handler ikke boka bare om drager, men også en ung kvinnes kamp mot de sosiale normene. Hun sprenger grenser og blir en frontfigur som beviser at kvinner kan være sterke og smarte. Denne boka avslutter etter hennes første vitenskapelige tur mens hun er i begynnelsen av tjueårene. Det legges opp til og hintes til en rekke senere opplevelser. Boka er, tross alt, den første i en serie.

Dragene er så klart med hele veien. Lady Trent lever i en verden hvor drager eksisterer. Menneskene vet ikke mye om disse dyrene, og en mengde overtro og uriktige rykter følger skapningene. For det meste har drager og mennesker holdt seg unna hverandre, men i en tid der mennesker ønsker å vite mer om den verden de lever i, krysses disse avstandene. For Lady Trent blir dette også et kappløp for å redde de elskede dragene sine.

I am – and was, even then – a scientist. When I find myself with an uncertain theory, my impulse is to gather evidence that will prove or disprove it.

Boka er lettlest, med en enkel og sarkastisk humor. Hovedpersonen er lett å identifisere seg med og lett å bli glad i. Jeg leste boka på engelsk og det fungerte supert. Språket flyter godt og det blir brukt få ukjente ord.

Boka har fått noe negativ kritikk ved at den ikke handler hovedsakelig om drager. Det er rett og slett for få drager i den. Jeg er for så vidt enig i det, samtidig er det utrolig mange bøker der ute om skumle drager. Jeg fant det forfriskende artig og fascinerende å lese denne boka. Hele stilen er unik. Måten historien er skrevet på er deilig forfriskende. I stedet for å lese om drager mot mennesker, leser vi om drager og mennesker i en meget troverdig verden og situasjon.

Dette er, som nevnt, den første boken i en serie. Den neste er The Tropic of Serpents, a Memoir by Lady Trent, og den skal anskaffes så raskt som mulig.

For alle dragefans der ute anbefaler jeg virkelig denne boka. Er du ikke et stort fan av drager eller fantasy anbefaler jeg fremdeles boka da den også fungerer som et periodedrama.

I believed myself to be ready then; now, with the hindsight brought by greater age, I see myself for the naïve and inexperienced young woman I was. We all begin in such a manner, though. There is no quick route to experience.

Andre som har anmeldt boka:

Astrid Terese

Sjekk også ut de neste bøkene i serien:

The Tropic of Serpents

Voyage of the Basilisk

In the Labyrinth of Drakes

Skrevet av Susan Crandall

Forlag: Cappelen Damm (2014)

Sjanger: Roman

Originaltittel: Whistling Past the Graveyard (2013)

Oversetter: Monica Carlsen

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Bestemoren min sa bestandig at hun ba for meg hver eneste dag. Noe som er rart, for det eneste jeg noen gang hørte mamie ba om, var: «Kjære Gud, gi meg styrke». Og det lød unektelig som en bønn for henne selv.

Starla er 10 år gammel. Hun bor hos bestemor i en liten sørstatby i USA, mens far jobber på en oljerigg til havs og mor prøver lykken som sangerinne i Nashville. Året er 1963 og Starla rømmer hjemmefra for å finne moren sin. Hun møter Eula, en farget kvinne, og sammen begir de seg på en utfordrende reise til Nashville.

Dette er et drama med tidsriktige utfordringer: i et segregert USA, med stadig eskalerende opptøyer, reiser et hvitt barn sammen med en svart kvinne. Starla er et forvirret barn, uten mye kunnskap om verden. Hun er et resultat av datidens oppdragelse hvor pikebarn skulle beskyttes og ikke fortelles så mye. Hennes oppfatning av virkeligheten får en brutal oppvåkning når hun blir kjent med Eula.

Historien er sett ut fra et barns perspektiv, og som voksen leser må man tenke seg tilbake til hvordan det var som tiåring. Dette var ikke alltid så lett, kanskje aller mest siden jeg er et barn av 80 tallet, og oppdragelse var noe annet da enn på 60 tallet. Etter litt tilvenning ble jeg vant til å tenke, se og oppfatte som Starla, og hun er et barn det er lett å bli glad i.

Skrivestilen er haltende. Enkelte steder er det vanskelig å skjønne nøyaktig hva som skjer. Om dette blir brukt som en måte å vise hvor ung Starla er eller om det er dårlig skrivestil, er vanskelig å si. Boka humper og halter av gårde, og forfatteren har presset litt for mye inn i den korte reisen til Eula og Starla. Jeg kunne ønske forfatteren hadde brukt mer tid på forholdet mellom Eula og Starla. Slik som det er går det veldig raskt fra mistenksomhet og redsel til dyp kjærlighet. Dette forholdet kunne vært utforsket bedre og dypere, i stedet for mye av det andre som skjer i boka.

Hun la armene om meg i en klem så voldsom at kjærligheten traff meg helt inn i benmargen.

Oversettelsen er grei, men enkelte ord satt jeg spørsmålstegn ved. Noen steder er ord skrevet feil fordi Starla misforstår dem, mens andre ganger tror jeg oversetteren har vært litt for flink til å oversette direkte. Det finnes rett og slett noen ord som fungerer på engelsk som bare ikke går på norsk, og selv om betydningen er fin blir grammatikken feil.

Historien er fin. Absolutt! Det er det ingen tvil om. Den er følsom og til tider rå, og jeg ble revet med enkelte steder. Forfatteren har prøvd seg på flere historieutviklinger, og har klart det til dels. Vi får god innsikt i Starla og Eulas liv, men jeg savner bedre innsikt i bestemoren og foreldrenes liv. Slutten er ikke perfekt, men blir nesten litt for lykkelig. Veldig mye ordnes opp i uten mye om og men.

Selv om historien er fin, kan jeg ikke si at jeg syns boka er fantastisk. Det er for mye som mangler, den føles som et hastverk. Historien er relativt forutsigbar, med enkelte hendelser som blir litt teite i bokas setting. Den kunne vært bedre. Mye bedre. Potensialet er der, i bøttevis, men forfatteren har ikke klart å ta historien til neste nivå.

Anbefaler jeg den? Tja, les den hvis du har lyst. Jeg sitter igjen med en litt likegyldig følelse, den er hverken bra eller dårlig, den bare er. Kanskje du liker den bedre enn meg.

Pappaen min sier at når du gjør noe for å avlede tankene fra din verste frykt, er det som å slentre plystrende forbi kirkegården. Du vet, å lage lurveleven for å holde reddheten og gjenferdene fra livet. Han sier at noen ganger er det sånn vi kommer oss gjennom visse vanskelige ting. Men det er ikke svakhet, som å gjemme seg… det er styrke. Det betyr at man er i stand til å gå videre.