Da er NaNoWriMo i gang, og jeg er allerede stresset. Foreløpig ligger jeg godt an, men det er mest fordi jeg allerede har skrevet begynnelsen på historien min to ganger før. Og da er det jo lett. Jeg visste nøyaktig hva jeg skulle skrive. Nå derimot er det ikke så lett lenger. Kjære skrivelyst kom tilbake!

Da jeg oppdaget NaNo måtte jeg tvinge meg selv til å ikke skrive. Jeg måtte tross alt ikke begynne før første november. Tenk hvis jeg da ville miste motivasjonen før jeg kom igang på riktig? Det viser seg at det ikke var et lurt valg, for nå har jeg ingen skrivelyst i det hele tatt. Jeg sitter og surrer bort mye av tiden min på andre helt uviktige ting. Jeg ser på Netflix, jeg leser blogger, jeg skriver på helt andre ting; deriblant dette. Med andre ord så driver jeg på med andre ting enn det jeg burde.

En av de morsomme sidene ved NaNo er at man får medaljer, såkalte badges, for ulike ting under utfordringen. Slik som å oppdatere ordtallet sitt hver dag, fortelle om NaNo på ulike medier og så videre. Det er også en medalje for å utsette skrivingen på uvanlige måter. Jeg lo godt da jeg så den. Tenkte i mitt stille sinn at den kommer jeg nok til å vinne.

Jeg er bare noen få dager inn i det hele. Ved å tvinge meg til å skrive så kommer nok lysten tilbake. Jeg visste dette kom til å bli hardt. Jeg meldte meg tross alt på NaNo frivillig. Jeg meldte meg på nettopp fordi jeg ønsker å bli ferdig med historien min. Eller en av dem. Blir jeg ferdig med denne, klarer jeg jo å bli ferdig med de andre også, ikke sant?

Okay, kjære skrivelyst. Nå har jeg kastet bort nok tid på noe annet for denne gang. Er du klar for et nytt skippertak? Må bare gå tur med bikkja først. Og spise litt. Og finne noe musikk å høre på. Og støvsuge. Og …… Jeg lurer på om jeg har noe sølv som må pusses. Det er tross alt snart jul.