Det tapte symbol

Skrevet av Dan BrownDet tapte symbol | edgeofaword

Forlag: Bazar (2009)

Originaltittel: The Lost Symbol (Doubleday 2009)

Oversatt av Kjell Olaf Jensen

Sjanger: Krim

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Da er tiden kommet for å legge ut en anmeldelse av den tredje boka om Robert Langdon, og den tredje boka i min pågående utfordring. Utfordringen går normalt ut på å lese alle bøkene til en selvvalgt forfatter, men denne gangen bestemte jeg meg for å kun fokusere på en bokserie av en forfatter, nemlig Robert Langdon serien av Dan Brown. Du kjenner kanskje til Engler og demoner? Eller Da Vinci koden? Da kan det nok hende du har hørt om Det tapte symbol også.

Robert Langdon får en merkelig melding om å møte opp for å holde et foredrag på kort tid. Siden det er hans gode venn Peter Salomon som har sendt beskjeden, stiller Langdon villig opp. Dessverre viser det seg raskt å være en felle. Noen har lokket Langdon til Washington, men det er ikke Salomon. Hva har skjedd med hans gode venn? Og hvorfor blir det funnet en uhyggelig og okkult gjenstand i den amerikanske kongressbygningen akkurat når Langdon er der? Igjen må Langdon nøste opp i et nettverk av mysterier og hemmeligheter, med det religiøse og det okkulte som bakteppe.

Intet er skjult som ikke vil bli gjort kjent, intet er hemmelig som ikke vil komme for en dag.

Det er ikke lett å skrive anmeldelse og ikke virke for gjentagende fra anmeldelsene jeg allerede har skrevet av Dan Brown sine bøker. Så annerledes er de nemlig ikke. Brown ha funnet sin nisje, sin skrivemåte. Om det gjelder bøkene om Robert Langdon eller de andre krimbøkene han har skrevet, er de i oppsett veldig like. Du har en kriminell handling som avslører noen gamle hemmeligheter og skjulte organisasjoner, gjerne innenfor det religiøse eller okkulte miljøet. En hverdagshelt som kunne vært hvem som helst, men med kunnskaper som er akkurat de man trenger for å løse mysteriene rundt de kriminelle handlingene.

Kjedelig, tenker du kanskje? Repeterende? Tja, repeterende, kanskje, men kjedelig? Absolutt ikke!

Når man henter inspirasjon fra religioner, er det mye å ta av. Og selv om oppskriften på bøkene til Brown er relativt lik, er ikke gjennomførelsen det. Men, dette er bøker for oss som liker spenningsromaner. Som liker handlinger med religiøse fanatikere og okkulte innslag. Som liker den heseblesende skrivestilen, hvor man blir andpusten kun ved å lese noen sider. Hvor man rives stadig videre i et forrykende tempo, til man har kommet til siste side og lurer på hvor det ble av dagen (eller natta) og hvor lenge siden det er siden man var på do eller spiste noe.

Jeg kommer til å være uendelig mye mektigere når jeg forlater denne bygningen enn da jeg kom.

Det tapte symbol er dessverre ikke min favoritt i serien og grunnen til det er at skurken er så overdrevet og lite troverdig at det er vanskelig å virkelig sette seg inn i situasjonen Langdon befinner seg i. Ja, Langdons søken etter sin venn er spennende, og mye av de religiøse undertonene er også det, men hele plottet rundt skurken virker forhastet og for enkel. Jeg skulle ønske Brown hadde brukt litt mer tid på skurken og hans utvikling. Kanskje jeg pirker litt mye? Boka er nemlig spennende. Det burde holde det.

«Symbolsk,» sa Langdon, «representerer dette menneskehetens mislykkede forsøk på å forvandle det menneskelige intellekt til gudelignende makt…»

I 2021 kom det en filmatisering av boken. Eller mer korrekt: en tv-serie. Denne gangen er det ikke Tom Hanks som briljerer i sin tolkning av Rober Langdon, men en mye yngre Ashley Zukerman. Zukerman gjør en god jobb han, men jeg savnet Tom Hanks. Og selv om en serie gir boken en mye bedre plass til å utfolde seg, er det en del endringer jeg ikke skjønner. Hvorfor endret de alderen til Langdon? Hvorfor endret de flere familiære relasjoner? Er det kun for å få til en kjærlighetshistorie? Er det virkelig slik at en serie uten et kjærlighetsplott blir for kjedelig? Endringene som er gjort gjør nemlig ingenting for historien, så hvorfor ha dem? Og selv om serien var spennende, så anbefaler jeg boken fremfor den.

Da gleder jeg meg til neste bok ut, Inferno, hvor vi igjen møter Tom Hanks i filmatiseringen.

 

 

Julie Karolines valgte forfatter 2022

Etter flere år med fri fra Edge of a Words utfordring, har jeg nå tenkt til å prøve meg på en ny forfatter. Utfordringen går ut på å lese bøkene til en selvvalgt forfatter. Noen ganger alle bøkene, andre ganger et utvalg av bøkene. Tidligere har jeg tatt for meg Nicholas Sparks, Suzanne Collins og Elizabeth Gaskell.

I år har jeg tenkt å ta for meg Dan Brown og hans bøker om Robert Langdon.

Dan Brown | edgeofaword

Bildet er hentet fra Dan Browns offisielle hjemmeside og er tatt av Dan Courter

Dan Brown er en amerikansk forfatter som nok er mest kjent for boken Da Vinci koden som kom ut i 2003. Han har skrevet en rekke romaner, hvor han liker å utfordre det paradoksale mellom religion og vitenskap (hentet fra Dan Browns offisielle hjemmeside: danbrown.com).

Han har skrevet bøker som ikke handler om Robert Langdon også, men det er altså de bøkene jeg har tenkt å lese. Jeg har lest flere av dem fra før, men gleder meg egentlig til å lese de igjen. Vil jeg like de like godt nå som da?

Bøkene om Rober Langdon er veldig populære. De har blitt oversatt til en rekke språk, og flere av de er filmatiserte med selveste Tom Hanks i hovedrollen. Nå nylig har det også kommet en tv-serie av Det tapte symbol. Planen er å se filmatiseringene også, slik at jeg kan sammenligne dem med bøkene. Dette skal bli gøy!

Jeg har valgt å lese bøkene på norsk.

Bøkene jeg skal lese er:

Engler og demoner

Da Vinci koden

Det tapte symbol

Inferno

Opprinnelse

Jeg kommer til å holde dere oppdatert med utfordringen min, så følg med.

Tar du utfordringen? I så fall hvilken forfatter velger du? Lykke til!