Jungelåret

Skrevet av Suzanne CollinsJungelåret | edgeofaword

Forlag: Gyldendal (2013)

Sjanger: Barn og ungdom

Originaltittel: Year of the Jungle (Scholastic Press 2013)

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Min utfordring dette året er å lese bøkene til Suzanne Collins, en barne-og ungdomsforfatter. Tidligere i år har jeg lest og anmeldt The Hunger Games Trilogy og The Underland Chronicles.

Jungelåret er en bildebok myntet på barn, men som like godt kan leses av voksne. Boken er sevlbiografisk og handler om et år av Collins liv da hun var barn.

Hennes far må ut i krig, i et land som heter Vietnam. Unge Collins vet ikke hva krig er, eller hvor Vietnam er, og ingen vil forklare det for henne heller. Ikke vet hun hvor langt et år er heller. Hun savner pappa, begynner å glemme hvordan han ser ut. Begynner å bli vant til en hverdag uten at han er der. Alt hun får er et postkort i ny og ne, til han plutselig er hjemme igjen.

Det kommer flere kort fra pappa. Av og til spør voksne om hva han gjør. Når jeg sier at han er i Vietnam, blir de så rare. Triste eller bekymret eller sinte. Til Halloween lager mamma et snøleopardkostyme til meg. En av de bekymrede damene sier: «Det går nok helt fint med pappaen din» – og hun gir meg altfor mye sjokolade. Jeg begynner også å bli bekymret.

Boken er veldig søt og uskyldig. Collins har klart å formidle et lite barns usikkerhet og uvisshet på en veldig god måt. Det er lett å glemme hvordan man tenker og føler som et barn. Det er lett å putte voksne ord og tanker foran barndomsminner. Heldigvis har Collins klart å styre unna dette. Dette er barndomsminner forklart med et barns sinn og ord. Jeg er imponert!

Illustrasjonene er gode. James Proimos sine tegninger bygger opp under teksten til Collins på en passende måte. Litt humor har han også puttet inn.

Jeg likte denne boka. Bedre enn jeg trodde jeg skulle. Mange bildebøker har en tendens til å være fulle av fluff. Ikke denne, denne har et budskap gjemt bak ordene. Noe som gjør boka godt egnet til voksne lesere og ikke bare til barn. Noe av budskapet kan nok være litt for vanskelig for barn, men boka kan da åpne for noen flotte samtaler.

Alt i alt så er dette nok en god bok fra Collins.

Reklamer

En moderne familie

Skrevet av Helga FlatlandEn moderne familie | edgeofaword

Forlag: Aschehoug (2017)

Sjanger: Roman

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Som bokbloggere flest her til lands ønsker jeg å lese flest mulig norske nyutgivelser. Ikke bare med tanke på bokbloggerprisen, men også for å følge litt med på hva som rører seg i det norske litterære miljøet. En moderne familie har solgt meget bra. Den har mottatt en god del positiv kritikk og Flatland vant bokhandlerprisen 2017 for romanen.

Det er en stund siden jeg leste boka nå, og jeg har vært litt usikker på om jeg skulle skrive en anmeldelse på den. Ikke bare ligger det uendelig mange anmeldelser ute allerede, men jeg deler heller ikke den nærmest ensidige positive opplevelsen av den.

Joda, boka går an den, men jeg fant den for det meste masete, sutrete og rett og slett kjedelig. Det var få lyspunkt av interessante biter i den. Og når de endelig kom, gikk de så fort over at de lett kunne bli oversett.

Boken handler om en familie, Torill og Sverre, og deres tre voksne barn. Torill og Sverre bestemmer seg for å skilles etter 40 års ekteskap. Boken følger de tre voksne barnas, Liv, Ellen og Håkon, reaksjoner på skilsmissen. Skilsmissen rokker ved familiens grunnmur, og ved dynamikken i familien. Barna må også ta stilling til verdier de før så på som urokkelige.

Det har ikke skjedd noe spesielt, sier han. Du tror alltid at alt tar utgangspunkt i en begivenhet, noe konkret, dette er mye seigere og langsommere, sa han. Jeg vet ikke engang når det begynte.

Interessant nok tema, absolutt, og det var det som gjorde at jeg ønsket å lese den, men makan til egoistiske unger har jeg aldri møtt. Og dette er godt voksne mennesker? At de ikke har oppdaget at foreldrene faktisk er to egne, tenkende individer, med egne, selvstendige følelser, før de er over 40? Dette er slik små barn tenker og føler, men jeg håper da virkelig at voksne mennesker vet bedre.

Det har blitt sagt om boken at den er lett å kjenne seg igjen i, men nei, det gjorde ikke jeg. Eneste grunnen til at jeg faktisk leste den ferdig var fordi jeg ville lese om Håkon, men han fikk kun et lite kapittel på slutten av boken. Den karakteren som var mest interessant, som hadde flest lag, ble nesten oversett. Dermed endte jeg som en meget skuffet leser.

Jeg måtte pine meg gjennom delene med Liv, for fysj, for en sutrete og usikker karakter. Jeg hadde så utrolig lyst til å riste henne skikkelig. Så egoistisk. Med null innsikt i personene rundt seg.

Jeg likte delene om Ellen bedre. Hennes forståelse for familien og den personlige kampen som overskygger det meste. Ellen, som blir stemplet som den mest egoistiske, men som egentlig er den mest innsiktsfulle av dem alle.

Det som kunne reddet boka for meg var Håkon, familiens yngste, men han får veldig liten scenetid. Jeg fant han mest interessant av de tre barna, måten han distanserer seg fra det hele på, men som overrasker seg selv med at han faktisk har en del følelser rundt skilsmissen han også.

Jeg trodde ikke du trodde på kjærlighet, jeg, sa hun. Det er et bevis på hvor lite dere faktisk hører etter når jeg snakker, sa jeg og ble hissig. Dette har jeg sagt hundre ganger, jeg tror sikkert mer på det du kaller kjærlighet, enn både deg og Ellen og mamma og pappa og alle andre til sammen, men jeg tror ikke på å regulere den, jeg tror på at den må eksistere uten regler og uten at et den skal presses inn i former andre har bestemt for oss.

Nei, jeg kan ikke si at jeg falt pladask for boken. Den skuffet meg. Ikke bare karakterene, men også den plutselige innsikten flere av dem fikk. Virkelig? Det er jo nettopp erfaringen og måten karakterene vokser gjennom en bok jeg liker. Her føler jeg meg snytt. Den biten er for raskt, for uvirkelig. Det virker som Flatland ble litt lei av historien og bare ønsket en rask slutt.

Jeg kan ikke si at jeg har så til overs for denne typen romaner. Romaner som tar et lite innsnitt i noen karakterers liv. Uten en klar begynnelse og uten en klar slutt. De føles så ufullstendige. Så meningsløst. Og når man i tillegg slenger inn karakterer som jeg ikke klarer å føle en smule av sympati for? Da ender man opp med en leser som ikke følger den store andelen av frelste lesere.

Og det er vel helt greit? Man kan ikke skrive en bok som fenger alle. Og denne fenget dessverre ikke meg.

Vi gir ikke opp. Vi slutter ikke. Vi tar oss sammen og vi holder ut.

Gregor and the Code of Claw

Skrevet av Suzanne CollinsGregor and the Code of Claw | edgeofaword

Forlag: Scholastic Children’s Books (2006)

Sjanger: Barn og unge / Fantasy

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

På starten av året tok jeg på meg utfordringen å lese bøkene til Suzanne Collins. Jeg startet med å lese The Hunger Games trilogien, før jeg gikk løs på de fem bøkene om Gregor the Overlander. Gregor and the Code of Claw er den siste boka i serien.

Gregor har funnet sin plass i Underland. Han trener sammen med de andre kadettene og gjør seg klar til krig mot rottene. Krigen kommer stadig nærmere, men Gregor blir holdt igjen fra å dra til frontlinjen og ingen vil si hvorfor. Og en dag da han klarer å snike seg ut blir han raskt hentet tilbake og stengt inne. Etter hvert får han vite om en siste profeti, en som forutsier hans død, og han stenges inne for at han ikke skal rømme.

The war has been declared

Your ally been ensnared

It is now or it is never

Break the code or die forever

When the monster’s blood is spilled

When the warrior has been killed

Gregor kaster seg inn i krigen, selv om at han vet han ikke kommer ut igjen på den andre siden. For hva har en dødsdømt person igjen å kjempe for? De han er glad i. Han ønsker å redde familien sin, han ønsker å redde menneskene og dyrene i Underland som betyr mest for han.

Gregor viser et utrolig stort mot i den siste boken. Han re redd hele tiden, men lar ikke det stoppe han i å gjøre det han må. For et fantastisk forbilde. Gregor har litt og hvert å vise oss alle om hva mot virkelig er.

Gregor and the Code of Claw begynner der Gregor and the Marks of Secret slutter. De to bøkene er de eneste i serien som egentlig må leses etter hverandre, de andre tre er mer frittstående. Jeg anbefaler alle å lese de i rekkefølge da en kan miste mye av settingen og oppbyggingen av historien hvis man leser de hulter i bulter.

Den femte boka er også den mest spennende av dem alle. Det er noe trist og skjebnesvangert over den, og mye virker lenge håpløst. Det er en bok full av kjærlighet, håpløshet, lojalitet, vennskap og kanskje aller mest om håp.

«The Prophecy of Time. What does it really call for? A war? We have those all the time. A code? Every new war has a new code. The death of a warrior? Well, if we can swap princesses so easily, why not warriors? Thousands will be dead at the end of this mess, but I’m not convinced you will be.»

Til å være en barnebok stiller boken spørsmål ved mange sider av vårt moderne samfunn. Den gir barn et innblikk i sider ved krig som kan være vanskelig å forstå, mens det fremdeles er i en underholdende fantasysjanger.

Engelsken er relativt enkel å forstå, så for barn som ønsker å trene på engelsken sin, er disse bøkene et godt tips. Samtidig er de å få tak i på norsk: Gregor i Underlandet.

Boken har en enkel rød tråd, selv om den åpner for litt større alvorlighet enn de tre første. Og selv om den er spennende på en annen måte enn de tre første, er den ikke like grusom som den fjerde. Collins tør å ta tak i de store grusomhetene ved vårt samfunn og pakke dem inn i bøker for barn og unge. Hun liker å vise og forklare uten at det blir for skummelt.

Serien om Gregor og alle innbyggerne i Underland fenget meg voldsomt. De er underholdende på mange områder, samtidig som de har en skjult opplærende side. Jeg anbefaler denne serien, ikke bare til barn 10+, men også til voksne. Ikke bare til fantasy fans, men til alle lesere der ute.

| edgeofaword The Underland Chronicles | edgeofaword

Gregor and the Marks of Secret

Skrevet av Suzanne CollinsGregor and the Marks of Secret | edgeofaword

Forlag: Scholastic Children’s Books (2006)

Sjanger: Barn og unge / Fantasy

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Utfordringen min med å lese bøkene til Suzanne Collins i løpet av året er godt i gang, og nå nærmer jeg meg slutten på Underland krønikeren. De fem bøkene om Gregor er inspirert av Alice i Eventyrland, men man finner få likehetstrekk. Gregor and the Marks of Secret er den fjerde boken i serien, etter Gregor the Overlander, Gregor and the Prophecy of Bane og Gregor and the Curse of the Warmbloods.

Gregor har nå kommet seg gjennom tre profetier i Underland, og med etterdønningene etter epedimien som rammet alle varmblodige, er Gregor ofte i Underland. Her fortsetter han treningen for å bli en bedre soldat sammen med flaggermusen Ares. Tilværelsen er rolig, ingen profetier henger over hodet hans, helt til det viser seg at musene forsvinner sporløst fra områdene sine. Gregor blir med for å finne ut hva som skjer med musenen, og det han oppdager er mye verre enn hva han kunne forestille seg, og en helt uskyldig barnesang viser seg å være en ganske makaber profeti.

Catch the nibblers in a trap.

Watch the nibblers spin and snap.

Quite while they take a nap.

Father, mother, sister, brother,

Off they go, I do not know

If we will see another.

Det tar en stund før spenningen dukker opp, og det er litt uklart hva som egentlig skjer før man kommer et stykke ut i boka. Dermed stikker boken seg litt ut fra de tre første. Det betyr ikke at boka er kjedelig, tvert i mot, spenningen er bare litt annerledes, litt mer difus.

Akkurat som før må Gregor ut på en ny reise, men denne gangen drar de ikke ut fordi en profeti ber dem om det, men på grunn av en serie med uheldige hendelser. Etter å ha lest tre bøker med relativt samme oppsett var det forfriskende å møte noe nytt.

«But, Hazard, no one has used the marks of secret for centuries. They have lost all meaning.» «Not in the jungle,» said Hazard…. «That is the scythe.» «And that means something bad?» said Gregor nodding to the mark. «It means death,» said Hazard… «It means we who see it will die!»

Språket er som alltid treffsikkert. Collins får med utrolig mye på få sider. Den røde tråden er kanskje litt mer krokete enn tidligere, men ikke vanskelig å følge.

Igjen kommer vi over store moralske dillema som kan åpne for flotte diskusjoner eller ettertanke. Gregor får mye tid til å tenke gjennom sin egen moral og sitt eget tankesett, noe en ung leser kan nyte godt av.

Gregor and the Marks of Secret slutter egentlig ikke, det er veldig tydelig at det kommer en bok til. Dette er også noe som skiller den ut fra de første, da alle har en rund avslutning. Alle bøkene kan leses individuelt, men jeg anbefaler å lese dem i rekkefølge, da man får et bedre inntrykk av Gregor sin utvikling. Denne og den siste boka i serien, Gregor and the Code of Claw, må leses etter hverandre.

Secret. The very word filled Gregor with weariness. How exhausting it was to keep a secret, to hide a secret, to discover a secret, to know a secret existed and waited for you in the dark.

| edgeofaword The Underland Chronicles | edgeofaword

Gregor and the Curse of the Warmbloods

Skrevet av Suzanne CollinsGregor and the Curse of the Warmbloods | edgeofaword

Forlag: Scholastic Children’s Books (2005)

Sjanger: Barn og unge/ fantasy

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Jeg har nå kommet meg over halvveis i årets utfordring, nemlig å lese bøkene til Suzanne Collins, forfatteren bak The Hunger Games. Barnebøkene om Gregor er på fem bøker og jeg har lest de tre første; Gregor the Overlander, Gregor and the Prophecy of Bane og nå Gregor and the Curse of the Warmbloods.

Gregor blir igjen tilkalt til Underland sammen med sin lillesøster, Boots. Denne gangen blir også moren deres med. I utgangspunktet skal de kun med i et møte, men da moren blir syk med en mystisk sykdom som sprer seg i Underland som en epedemi, må Gregor og Boots legge ut på en tur for å finne en kur. Denne turen ender med å bli den tøffeste reisen de har gjort hittil i nye og ukjente områder i Underland. Og på ny befinner Gregor seg i en profeti og står nok en gang mellom Underlands overlevelse eller undergang.

Warmblood now a bloodborne death

Will rob your body of its breath,

Mark your skin, and seal your fate.

The underland becomes a plate.

 

Turn and turn and turn again.

You see the what but not the When.

Remedy and wrong entwine,

And so they form a single vine.

Det er ikke så mye nytt jeg kan skrive om den tredje boken om Gregor som jeg ikke har skrevet om de to forrige. Den største forskjellen er vel at jeg ikke likte denne like godt som de første. Til nå har jeg gitt både den første og den andre boken toppoeng både på Bokelskere og på Goodreads, men denne kom et hakk lavere ned. Hvis jeg skal si hvorfor må jeg røpe for mye av handlingen, så det kan jeg ikke.

Boken er ikke dårlig, det er ikke det. Jeg koste meg mye med denne også, men.. ja.. det var det å ikke avsløre for mye da…

Those whose blood runs red and hot

Must join to seek the healing spot.

In the cradle find the cure

For that which makes the blood impure.

Underland er meget godt utarbeidet og vi møter stadig på nye skapninger og karakterer som gir Underland en fin dybde og utvikling. Gregor blir nå 12 år, men han havner  i mange situasjoner han egentlig er for ung til. Siden dette er bøker myntet på barn og unge er ikke det så merkelig, men kanskje litt lite troverdig for en voksen leser.

Den røde tråden er lett å følge, spenningen er høy hele veien, og nå møter vi flere moralske dilemma enn tidligere. Gregor utvikler seg og begynner å tenke på en litt mer voksen måte. Det at bøkene vokser i vanskelighetsgrad samtidig som at hovedkarakteren modnes, er noe lesere vil sette pris på.

I tillegg til at Gregor er et flott forbilde åpner boken for noen finge diskusjoner om rett og galt, og hvor langt er egentlig for langt når det gjelder å beskytte de man er glad i.

The more he thought, the more his mind reeled in confusion. We were right to fight. It was wrong to fight. We had to fight. It was pointless to fight. He simply did not know were he stood, and it made him feel crazy.

Bøkene om Gregor er spennende, originale og lettleste. De er å få tak i på norsk og kan bli noen flotte bursdags- eller julegaver for både gutter og jenter.

Neste bok i serien er Gregor and the Marks of Secret.

| edgeofaword The Underland Chronicles | edgeofaword

Gregor and the Prophecy of Bane

Skrevet av Suzanne CollinsGregor and the Prophecy of Bane | edgeofaword

Forlag: Scholastic Children’s Books

Sjanger: Barn og unge/ fantasy

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Jeg fortsetter med utfordringen min og har begynt på serien om Gregor the Overlander skrevet av Suzanne Collins, en amerikansk barne- og ungdomsbokforfatter. Serien om Gregor består av fem bøker. Gregor and the Prophecy of Bane er den andre boken i serien.

If Under fell, if Over leaped,

If life was death, if death life reaped,

Something rises from the gloom,

To make the underland a tomb.

 

Hear it scratching down below,

Rat of long-forgotten snow,

Evil cloaked in coat of white,

Will the warrior drain tour light?

Gregor har sverget på at han ikke skal tilbake til Underland. Det er seks måneder siden han kom tilbake og julen har inntatt New York City. Han og moren har sperret luftsjakten på vaskerommet og han har mer eller mindre lagt Underland bak seg. En lørdag tar han med seg Boots til Central Park for å ake da Boots plutselig blir borte. Alt han finner er et innsektsbein. Et langt og stort bein av en kakerlakk. Han skjønner at Boots er blitt tatt av Underlandskapninger og følger raskt etter. Der viser det seg at en ny profeti er satt i bevegelse og denne gangen spiller også Boots en rolle.

What could turn the warrior weak?

What do burning gnawers seek?

Just a barely speaking pup

Who holds the land of Under up.

Igjen må Gregor ut på en reise med en merkelig samling av mennesker og dyr, og igjen er det han som står mellom Underlands overlevelse eller undergang.

Die the Baby, dies his heart,

Die his most essential part.

Die the peace that rules the hour.

Gnawers have their key to power.

Jeg er fremdeles fascinert av verdenen som Collins har skapt. Det venter overraskelser og spenning rundt hver hjørne, og midt i det hele står en ung gutt som må ta noen valg han egentlig er for ung til. Valg han selv egentlig ikke ønsker å ta stilling til.

But on amother, he resented them for dragging him back into their troubled world. What was it Vikus had said? «… as our destinies are intertwined, blah, blah, blah, blah.» He wanted no part of it, but here he was. Again.

Gregor er en flott karakter. Han er modig, smart og lojal. Han blir ikke med på de forskjellige reisene bare fordi han blir overtalt, men fordi han også ønsker å hjelpe de han er glad i.

Vi møter flere Underland skapninger enn sist, og hele verdenen blir større. Igjen er rottene den store fienden, men Gregor er nødt til å stole på noen av dem for å få fullført profetien. Hans vennskap med noen av rottene skaper uro blant menneskene og han strever med å finne ut hvor lojaliteten hans skal ligge. Sett med et mer realistisk par med øyne er dette situasjoner man lett kan kjenne seg igjen i.

Bøkene har en lett og rett rød tråd. Det er ingen vanskelige hopp eller metaforer som senker spenningen eller forstyrrer leseren. Jeg leste boken på engelsk, noe som fungerte godt, da det er ikke mange vanskelige ord, og de få som er er lette å slå opp. Boka er å få tak i på norsk.

Jeg koste meg stort med Gregor and the Prophecy of Bane. Akkurat som med den første boka i serien, Gregor the Overlander. Dette er bøker som passer like godt for voksne som for publikumet de er ment for.

Neste bok i serien er Gregor and the Curse of the Warmbloods.

| edgeofaword The Underland Chronicles | edgeofaword

Gregor the Overlander

Skrevet av Suzanne CollinsGregor the Overlander | edgeofaword

Forlag: Scholastic Cildren’s Books (2003)

Sjanger: Barn og unge/ Fantasy

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Min utfordring i år er å lese bøkene til Suzanne Collins. Tidligere har jeg lest og anmeldt The Hunger Games trilogien, og nå har turen kommet til Underland krønikeren. En barnebokserie på 5 bøker med inspirasjon hentet fra Alice i eventyrland. Gregor the Overlander er den første boken i serien.

Gregor er 11 år og bor i en bitteliten leilighet med sine to søstre, sin mor og sin bestemor. Hans far er sporløst forsvunnet og har vært borte i over to år. Familien er fattig og Gregor er nødt til å sitte barnevakt for sin 2 år gamle søster Victoria, kalt Boots, i stedet for å dra på sommerleir. Dagene hans er fylt av skitne bleier, en surrete bestemor og klesvask.

The metal grate smacked into his back. The next thing he knew, he was falling down, down, down into empty space.

En dag faller han og Boots gjennom en sjakt på vaskerommet og de ender opp i en merkelig verden full av gigantiske, snakkende kakerlakker, flaggermus, edderkopper og rotter. De kommer til en by full av mennesker med gjennomsiktig hud og lilla øyne, og det viser seg raskt av Gregor er en del av en profeti. Han ønsker ingen del av den, men raskt står han mellom Underverdens overlevelse eller undergang.

Beware, Underlanders, time hangs by a thread.

The hunters are hunted, white water runs red.

The Gnawers will strike to extinguish the rest.

The hope of the hopeless resides in a quest.

 

An Overlander warrior, a son of the sun,

May bring us back light, he may bring us back none.

But gather your neighbours and follow his call

Or rats will most surely devour us all.

Collins har skapt en rik og spennende verden dypt nede i jorden under New York. En verden i total mørke, der lys er sjeldent og en høyt verdsatt vare. Der mennesker lever i lag med skapninger man ellers ser på som skadedyr og ikke tenker to ganger om å ta livet av. Rottene er den store fienden i Underland, og Gregor og hans uvanlige følgesvenner, har ikke mye tid på seg på å fullføre oppgaven sin. For tid er like viktig i Underland som lys.

Two over, two under, of royal descent,

Two flyers, two crawlers, two spinners assent.

One gnawer beside and one lost up ahead.

And eight will be left when we count up the dead

Denne boken koste jeg meg med, virkelig. Den er spennende, unik og artig. Dette er absolutt bøker jeg kommer til å anbefale for mine elever, hvis jeg ikke leser de for dem selv.

Collins har selv fortalt at hun hentet inspirasjon fra Alice i eventyrland til denne serien, men utenom at begge historiene foregår i en skjult underjordisk verden, er det ikke mange likhetstrekk. Collins har skapt en original og unik verden.

Selv om boken er kort har Collins brukt tid på å beskrive og forklare verdenen vi leser om. Dette har ikke gått utover spenningen, men gir boken et fint tempo og en fin dybde. Ting skjer raskt her, dette er jo en barnebok, men som voksen følte jeg ikke at det manglet noe.

The last who will die must decide where he stands.

The fate of the eight is contained in his hands.

So bid him take care, bid him look where he leaps,

As life may be death and death life again reaps.

Gregor er et fint forbilde for unge. Han er smart, omtenksom og modig. Selv om han til tider kan være sta og vanskelig, er han villig til å gjøre det meste for de han er glad i. Gregor er en karakter man fort får respekt for og blir glad i.

Hele serien er å få tak i på norsk. Grunnen til at jeg endte med å kjøpe de på engelsk var at de rett og slett var billigere. Engelsken er ikke vanskelig, så unge som ønsker å forbedre engelsken sin klarer fint å lese disse.

Jeg hadde ikke hørt om Underland serien før jeg startet årets utfordring, men denne endte som en stor overraskelse. Det var en fornøyelse å lese den første boka og jeg skal gå rett på nr. to: Gregor and the Prophecy of Bane.

He looked at Ripred, and the rat gave him a slow wink. “Remember, Gregor, the prophecy calls for only four of the twelve to die. Think we can take them, you and I?”

| edgeofaword The Underland Chronicles | edgeofaword

Outlander – Dragonfly in Amber

Skrevet av Diana GabaldonDragonfly in Amber | edgeofaword

Forlag: Arrow Books (1994)

Sjanger: Roman

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Bok nr. 2 i Outlander serien, og en direkte fortsettelse på første bok: Outlander.

Claire Beauchamp Randall har holdt hemmeligheten om sine eventyr på 1700 tallet i 20 år, men nå er hun tilbake i Skottland med sin voksne datter. Året er 1968 og tiden er inne for å fortelle sin historie til datteren Brianna. Sannheten om de tre årene hun var borte, om steinsirkelen og hvem Briannas egentlig far er.

Dragonfly in Amber fortsetter der Outlander slutter, med unntak av en intro fra 1968 der Claire leter etter informasjon om hva som skjedde med hennes venner fra 1700-tallet etter at hun forlot dem og dro tilbake til sin egen tid. Hun har holdt på minnene uten å kunne fortelle dem til noen, men hun finner et publikum i sin motvillige datter og en tidligere bekjent.

For I had come back, and I dreamed once more, in the cool air of the Highlands. And the voice of my dream still echoed through ears and heart… “You are mine,” it had said. “Mine! And I will not let you go.”

Igjen dras vi inn i en verden av politisk uro, med intriger, manipulasjon og om dødstrusler. Over det hele holder kjærligheten mellom Claire og Jamie stand, selv om hindrene er mange. De setter kursen mot Frankrike og kong Luis sitt hoff for å prøve å hindre det skotske opprøret i 1745. Et opprør Claire vet vil feile. Men kan man endre historien? Og hva blir konsekvensene?

Doom, or save. That I cannot do. For I have no power beyond that of knowledge, no ability to bend others to my will, no way to stop them from doing what they will. There is only me.

Dragofly in Amber er lenger enn forrige bok. Med sin 963 proppfulle sider kan det bli noe voldsomt å lese gjennom og leseren finner seg i å spørre hvor mye kan egentlig skje med de samme personene? For det er mye som skjer, både fysisk og psykisk, med både Claire og Jamie.

Som i forrige bok blir ting gjentatt i det uendelige. Jeg ble ganske lei av å høre det samme igjen og igjen, slik som Jamie sitt utseende. Ja, Claire er forelska, men jeg som leser trenger ikke de samme forklaringene gjentatt utallige ganger. Det forfatteren har gjort som faktisk fungerte var å trekke inn info fra bok 1 når det gjelder personer eller situasjoner som gjør seg gjeldene igjen. Der fungerer repetisjonene, men ellers blir det alt for mange av dem.

Det samme gjelder overforbruket av adjektiver. Det blir for mye. Det er mye jeg kan tenke/fantasere meg frem til på egen hånd og trenger derfor ikke å få inn ting med teskje. Forfatteren kan godt stole mer på leserne sine enn hun gjør.

Det historiske bakteppet er godt utført. Det er tydelig at forfatteren har satt seg godt inn i normer og regler fra 1700 tallet, både i det Skotske klansamfunnet og ved det franske hoff. Og flere av problemene Claire havner i er et resultat av å sette en moderne kvinne inn i en gammelt og til tider fiendtlig kvinnesyn. Jeg liker kræsjen mellom det moderne og det gamle, og med tanke på hvor historisk korrekt boken er, er det hele troverdig.

I found myself thinking that I had always heretofore assumed that the eighteenth-century ladies tendency to swoon was due to tight stays; now I rather thought it might be due to the idiocy of eighteenth-century men.

Engelsken er, til tider, ganske tung. Boken trenger en leser som er stødig i engelsk da vi møter mange vanskelige ord og en skrivestil som passer til en historie satt på 1700-tallet. Noe gaelisk og fransk er også med, men det meste er forståelig.

I Dragonfly in Amber opplever vi det meste: kjærlighet, intriger, spenning, sorg, savn og lengsel. Det mangler ikke på noe, og boken gir leseren en bred og opplevelsesrik lesing.

Denne boken slutter med en større cliff-hanger enn den forrige, og ønsket om å lese videre er større nå enn da jeg ble ferdig med den første. Nå har jeg også sett tv-serien som er basert på bøkene, og sesong to har holdt seg meget tro mot boka, selvfølgelig med noen forandringer og tilpasninger. Bøkene er fremdeles bedre, men tv-serien er verdt en titt.

Outlander

Outlander | edgeofaword

(tidligere utgitt som Cross Stitch)

Skrevet av Diana Gabaldon

Forlag: Arrow Books (1991)

Sjanger: Roman

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Oulander er nå en populær og spennende tv-serie, og det var gjennom den jeg fant bokserien med samme navn. Tv-serien er god, men bøkene er, selvfølgelig, bedre.

People disappear all the time… Many of the lost will be found, eventually, dead or alive. Disappearances, after all, have explanations. Usually.

Andre verdenskrig er endelig over og feltsykepleier Claire Beauchamp Randall er på ferie i Skottland med ektemannen, Frank Randall. De har nesten ikke sett hverandre på seks år og benytter ferien til å bli kjent med hverandre igjen. Frank er historiker med en forkjærlighet for sitt eget familietre og bruker dagene til å forske på sine forfedre, mens Claire vandrer rundt i heiene rundt Inverness. Dermed havner hun i en gammel steinsirkel og plutselig er hun ikke lenger i 1945, men i 1743.

Were the stones a door of some kind? And into what did they open? There simply were no words for whatever it was. A crack through time, I supposed, because clearly I had been then, and I was now, and the stones were the only connection.

Midt i datidens overtro, politiske omveltninger, klanfeider og vold finner hun seg jaktet på fra alle kanter. Alt hun ønsker er å komme seg tilbake til steinsirkelen, tilbake til 1945 og til Frank, men hun blir stadig holdt tilbake. Ikke bare fra de som frykter henne, men også av hennes voksende kjærlighet til Jamie Fraser.

I was contented I realized with a shock. Despite the myriad uncertainties of life here … despite the small, constant ache of missing Frank, I was in fact not unhappy. Quite the contrary.

Outlander er ikke en bok for de som liker korte og lette romaner. Med sine 863 sider med liten og tett skrift kan den virke avskrekkende på mange. Og det tar tid å komme seg gjennom den. Engelsken er tung og omstendig, med mange lange og vanskelig setninger. Vi møter også en del gaelisk og fransk, som ikke alltid er oversatt. Engelsken er ofte tilpasset 1700 tallets talemåte, men med en moderne vri slik at leseren skal forstå. Her trengs en leser som er stødig i engelsk. Om boken er oversatt til norsk, vet jeg ikke.

Forfatteren har gjort grundig forarbeid, både når det gjelder skikker og manerer i 1700 tallets Skottland, og klær, tro/overtro, medisin, politikk, personer og steder. Leseren får virkelig et innblikk i hvordan det var å leve på 1700 tallet, og kanskje spesielt som en moderne kvinne og hennes problemer med å tilpasse seg datidens kvinnesyn og verdi.

I did somehow feel that it was his responsibility to protect me, and that he had failed me. Perhaps because he so clearly felt that way.

Det skjer mye i løpet av romanen. Claire og Jamie går fra den ene livsfarlige situasjonen til den andre, og det kan fort føles som litt mye. Samtidig har forfatteren laget et flott persongalleri, med et rikt nett av relasjoner, intriger og skjulte intensjoner. Vi møter mange personer, et par bare en eller to ganger, mens andre er med oss over lange perioder. Det hendte jeg gikk litt i surr, men forfatteren er utrolig flink til å gjenta og forklare hvem vi møter.

Claire er en dyp person med mange karaktertrekk. Hun er langt fra kjedelig. Noen ganger overrasker hun mens hun irriterer leseren andre ganger. Noen ganger ble jeg også oppgitt på hvor mange ganger ting må skje før hun skjønner realiteten. Hun strever veldig med datidens kvinnesyn, noe de fleste av nåtidens kvinner ville gjort, men jeg ble fremdeles overrasket over hvor ofte hun blir overrasket over hvordan ting var. Hvor ofte hun kommer i trøbbel fordi hun sier eller gjør noe som ikke er tidsriktig. Med tanke på datidens heksejakt burde hun passet mer på.

“Do you really believe me, Jamie?” He sighed and smiled ruefully dawn at me. “Aye, I believe ye, Sassenach. But it would ha’ been a good deal easier if you’d only been a witch.”

Forfatterens hang til å gjenta seg selv blir litt mye. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest om Jamies hår, eller hans ansiktstrekk. Eller om kroppen hans generelt. Eller om Claire sine tanker og følelser om enkelte ting og personer. Boken kunne ha blitt mye kortere hvis forfatteren hadde stolt mer på leserne sine og stolt på at de husket forklaringer og detaljer. Alt trenger ikke å bli forklart i minste detalj hver gang.

Det er ikke bare repetisjoner det blir mye av her, men også adjektiv. Alt forklares med et eller flere adjektiv. Store, flotte og blomstrende adjektiv. Det blir litt mye av det gode. Spesielt når ting gjentas i det uendelige og da med de samme adjektivene hver gang.

Det er allerede kommet to sesonger i Outlander tv-serien. Sesong en fra bok en, sesong fra bok to, naturligvis. Sesong tre har akkurat startet og kan følges på Viaplay. Jeg har lest de to første bøkene, og nettopp begynt på sesong tre i tv-serien. Bøkene er selvfølgelig best, men gjennom serien blir ting litt mer komprimert og du møter ikke fullt så mange personer. Der Jamie er ganske lik i serien som i bøkene, er Claire litt forskjellig, og jeg liker bok-Claire bedre enn tv-Claire.

Outlander byr på mye: kjærlighet, lyst, lengsel, intriger, spenning, politikk, dueller og mørke intensjoner. Med et bakteppe av historiske fakta. Med andre ord: her finnes noe for de fleste.

Myrkongens datter

Skrevet av Karen Dionne Myrkongens datter | edgeofaword

Forlag: Juritzen (2017)

Sjanger: Krim/thriller

Originaltittel: The March King’s Daughter (2017)

Oversatt av Marianne Fjellingsdal

Kilde: Anmeldereksemplar

Anmeldt av Julie Karoline

Jeg er på vei hjem til deg. Ta meg – stopp meg – redd dem – om du kan.

Helena har holdt fortiden sin hemmelig fra ektemannen. Han vet ikke at hennes mor ble kidnappet og holdt fanget i mange år i Michigans sumpområde. Heller ikke at Helena er et resultat av fangenskapet og at hun ikke hadde noen kontakt med omverdenen før hun var 12 år. Men nå har faren hennes rømt fra fengselet og hun er overbevist om at han kommer for henne. Barndomsminnene strømmer på og hemmeligheter blir avslørt, mens hun jakter på faren sin. For det er en jakt, og bare en kan komme gjennom i live. Enten Helena eller hennes far, Jacob.

Hjertet mitt stanser. Jeg ser ikke. Får ikke puste. Susingen i ørene overdøver alle andre lyder… Jacob Holbrook har rømt fra fengselet. Myrkongen. Min far. Og jeg var den som i sin tid fikk ham fengslet.

Dette er en thriller litt utenom det vanlige. Normalt holder thrillere et høyt og adrenalinfylt tempo, men ikke her. Myrkongens datter er rolig og sakte. Det betyr ikke at historien er en dårlig thriller, tvert imot. Historien er spennende, og det er mange actionscener, men det er ikke det som er i fokus. Historien til Helena er i fokus. Barndommen hennes.

Jakten på Jacob er bare bakteppet, en slags intro til hva historien egentlig handler om. Dette er Helenas historie. Sett med hennes egne øyne. Fortalt fra hennes egen munn. Hvordan oppdager man at ens far er ond når han er alt man er vant til? Hvordan oppdage alle hemmelighetene og løgnene når man ikke vet at de er hemmeligheter og løgner?

Min far kunne kontrollere min mor. Han kunne aldri kontrollere meg.

Historien er forklart med to perspektiv, begge fra Helenas side, men en med hennes barneøyne og en som en voksen. Barn kan oppdras til å tro hva som helst, men ved et eller annet punkt begynner de å forstå virkeligheten på en annen måte, og det var denne psykologien jeg fant mest spennende. Helenas sakte realisasjon om hvem og hva hennes far egentlig er. Noe ligger hele tiden og murrer bak ordene, og spenningen ligger i å finne ut når Helena oppdager sannheten.

Oversettelsen er så som så. Boken er originalt skrevet på engelsk og flere av setningene ble tunge på norsk. Oversetteren har ikke alltid klart å finne en god måte å oversette uten å miste poenget. Noen metaforer gir heller ingen mening på norsk, og jeg hadde ikke skjønt hva meningen var hvis det ikke er for at jeg er relativt stødig i engelsk.

F.eks:

Dårlig metafor/sammenligning: Men det var disse kortene jeg fikk utdelt, som min rettslige oppnevnte psykolog alltid sa, og jeg måtte kalle en spade for en spade for å kunne komme videre. Som om sammenligningen ga noen som helst mening for en tolvåring som aldri hadde sett en kortstokk. (Spar på engelsk er Spade)

Oversettelsen til tross er dette en stødig og god thriller. Den var mer eller mindre umulig å legge fra seg og jeg slukte den.

Tusen takk til Juritzen Forlag for anmeldereksemplar.

Det én person må gjøre, er umulig for en annen.