Jungelåret

Skrevet av Suzanne CollinsJungelåret | edgeofaword

Forlag: Gyldendal (2013)

Sjanger: Barn og ungdom

Originaltittel: Year of the Jungle (Scholastic Press 2013)

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Min utfordring dette året er å lese bøkene til Suzanne Collins, en barne-og ungdomsforfatter. Tidligere i år har jeg lest og anmeldt The Hunger Games Trilogy og The Underland Chronicles.

Jungelåret er en bildebok myntet på barn, men som like godt kan leses av voksne. Boken er sevlbiografisk og handler om et år av Collins liv da hun var barn.

Hennes far må ut i krig, i et land som heter Vietnam. Unge Collins vet ikke hva krig er, eller hvor Vietnam er, og ingen vil forklare det for henne heller. Ikke vet hun hvor langt et år er heller. Hun savner pappa, begynner å glemme hvordan han ser ut. Begynner å bli vant til en hverdag uten at han er der. Alt hun får er et postkort i ny og ne, til han plutselig er hjemme igjen.

Det kommer flere kort fra pappa. Av og til spør voksne om hva han gjør. Når jeg sier at han er i Vietnam, blir de så rare. Triste eller bekymret eller sinte. Til Halloween lager mamma et snøleopardkostyme til meg. En av de bekymrede damene sier: «Det går nok helt fint med pappaen din» – og hun gir meg altfor mye sjokolade. Jeg begynner også å bli bekymret.

Boken er veldig søt og uskyldig. Collins har klart å formidle et lite barns usikkerhet og uvisshet på en veldig god måt. Det er lett å glemme hvordan man tenker og føler som et barn. Det er lett å putte voksne ord og tanker foran barndomsminner. Heldigvis har Collins klart å styre unna dette. Dette er barndomsminner forklart med et barns sinn og ord. Jeg er imponert!

Illustrasjonene er gode. James Proimos sine tegninger bygger opp under teksten til Collins på en passende måte. Litt humor har han også puttet inn.

Jeg likte denne boka. Bedre enn jeg trodde jeg skulle. Mange bildebøker har en tendens til å være fulle av fluff. Ikke denne, denne har et budskap gjemt bak ordene. Noe som gjør boka godt egnet til voksne lesere og ikke bare til barn. Noe av budskapet kan nok være litt for vanskelig for barn, men boka kan da åpne for noen flotte samtaler.

Alt i alt så er dette nok en god bok fra Collins.

Reklamer

Gregor and the Code of Claw

Skrevet av Suzanne CollinsGregor and the Code of Claw | edgeofaword

Forlag: Scholastic Children’s Books (2006)

Sjanger: Barn og unge / Fantasy

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

På starten av året tok jeg på meg utfordringen å lese bøkene til Suzanne Collins. Jeg startet med å lese The Hunger Games trilogien, før jeg gikk løs på de fem bøkene om Gregor the Overlander. Gregor and the Code of Claw er den siste boka i serien.

Gregor har funnet sin plass i Underland. Han trener sammen med de andre kadettene og gjør seg klar til krig mot rottene. Krigen kommer stadig nærmere, men Gregor blir holdt igjen fra å dra til frontlinjen og ingen vil si hvorfor. Og en dag da han klarer å snike seg ut blir han raskt hentet tilbake og stengt inne. Etter hvert får han vite om en siste profeti, en som forutsier hans død, og han stenges inne for at han ikke skal rømme.

The war has been declared

Your ally been ensnared

It is now or it is never

Break the code or die forever

When the monster’s blood is spilled

When the warrior has been killed

Gregor kaster seg inn i krigen, selv om at han vet han ikke kommer ut igjen på den andre siden. For hva har en dødsdømt person igjen å kjempe for? De han er glad i. Han ønsker å redde familien sin, han ønsker å redde menneskene og dyrene i Underland som betyr mest for han.

Gregor viser et utrolig stort mot i den siste boken. Han re redd hele tiden, men lar ikke det stoppe han i å gjøre det han må. For et fantastisk forbilde. Gregor har litt og hvert å vise oss alle om hva mot virkelig er.

Gregor and the Code of Claw begynner der Gregor and the Marks of Secret slutter. De to bøkene er de eneste i serien som egentlig må leses etter hverandre, de andre tre er mer frittstående. Jeg anbefaler alle å lese de i rekkefølge da en kan miste mye av settingen og oppbyggingen av historien hvis man leser de hulter i bulter.

Den femte boka er også den mest spennende av dem alle. Det er noe trist og skjebnesvangert over den, og mye virker lenge håpløst. Det er en bok full av kjærlighet, håpløshet, lojalitet, vennskap og kanskje aller mest om håp.

«The Prophecy of Time. What does it really call for? A war? We have those all the time. A code? Every new war has a new code. The death of a warrior? Well, if we can swap princesses so easily, why not warriors? Thousands will be dead at the end of this mess, but I’m not convinced you will be.»

Til å være en barnebok stiller boken spørsmål ved mange sider av vårt moderne samfunn. Den gir barn et innblikk i sider ved krig som kan være vanskelig å forstå, mens det fremdeles er i en underholdende fantasysjanger.

Engelsken er relativt enkel å forstå, så for barn som ønsker å trene på engelsken sin, er disse bøkene et godt tips. Samtidig er de å få tak i på norsk: Gregor i Underlandet.

Boken har en enkel rød tråd, selv om den åpner for litt større alvorlighet enn de tre første. Og selv om den er spennende på en annen måte enn de tre første, er den ikke like grusom som den fjerde. Collins tør å ta tak i de store grusomhetene ved vårt samfunn og pakke dem inn i bøker for barn og unge. Hun liker å vise og forklare uten at det blir for skummelt.

Serien om Gregor og alle innbyggerne i Underland fenget meg voldsomt. De er underholdende på mange områder, samtidig som de har en skjult opplærende side. Jeg anbefaler denne serien, ikke bare til barn 10+, men også til voksne. Ikke bare til fantasy fans, men til alle lesere der ute.

| edgeofaword The Underland Chronicles | edgeofaword

Gregor and the Marks of Secret

Skrevet av Suzanne CollinsGregor and the Marks of Secret | edgeofaword

Forlag: Scholastic Children’s Books (2006)

Sjanger: Barn og unge / Fantasy

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Utfordringen min med å lese bøkene til Suzanne Collins i løpet av året er godt i gang, og nå nærmer jeg meg slutten på Underland krønikeren. De fem bøkene om Gregor er inspirert av Alice i Eventyrland, men man finner få likehetstrekk. Gregor and the Marks of Secret er den fjerde boken i serien, etter Gregor the Overlander, Gregor and the Prophecy of Bane og Gregor and the Curse of the Warmbloods.

Gregor har nå kommet seg gjennom tre profetier i Underland, og med etterdønningene etter epedimien som rammet alle varmblodige, er Gregor ofte i Underland. Her fortsetter han treningen for å bli en bedre soldat sammen med flaggermusen Ares. Tilværelsen er rolig, ingen profetier henger over hodet hans, helt til det viser seg at musene forsvinner sporløst fra områdene sine. Gregor blir med for å finne ut hva som skjer med musenen, og det han oppdager er mye verre enn hva han kunne forestille seg, og en helt uskyldig barnesang viser seg å være en ganske makaber profeti.

Catch the nibblers in a trap.

Watch the nibblers spin and snap.

Quite while they take a nap.

Father, mother, sister, brother,

Off they go, I do not know

If we will see another.

Det tar en stund før spenningen dukker opp, og det er litt uklart hva som egentlig skjer før man kommer et stykke ut i boka. Dermed stikker boken seg litt ut fra de tre første. Det betyr ikke at boka er kjedelig, tvert i mot, spenningen er bare litt annerledes, litt mer difus.

Akkurat som før må Gregor ut på en ny reise, men denne gangen drar de ikke ut fordi en profeti ber dem om det, men på grunn av en serie med uheldige hendelser. Etter å ha lest tre bøker med relativt samme oppsett var det forfriskende å møte noe nytt.

«But, Hazard, no one has used the marks of secret for centuries. They have lost all meaning.» «Not in the jungle,» said Hazard…. «That is the scythe.» «And that means something bad?» said Gregor nodding to the mark. «It means death,» said Hazard… «It means we who see it will die!»

Språket er som alltid treffsikkert. Collins får med utrolig mye på få sider. Den røde tråden er kanskje litt mer krokete enn tidligere, men ikke vanskelig å følge.

Igjen kommer vi over store moralske dillema som kan åpne for flotte diskusjoner eller ettertanke. Gregor får mye tid til å tenke gjennom sin egen moral og sitt eget tankesett, noe en ung leser kan nyte godt av.

Gregor and the Marks of Secret slutter egentlig ikke, det er veldig tydelig at det kommer en bok til. Dette er også noe som skiller den ut fra de første, da alle har en rund avslutning. Alle bøkene kan leses individuelt, men jeg anbefaler å lese dem i rekkefølge, da man får et bedre inntrykk av Gregor sin utvikling. Denne og den siste boka i serien, Gregor and the Code of Claw, må leses etter hverandre.

Secret. The very word filled Gregor with weariness. How exhausting it was to keep a secret, to hide a secret, to discover a secret, to know a secret existed and waited for you in the dark.

| edgeofaword The Underland Chronicles | edgeofaword

Gregor and the Curse of the Warmbloods

Skrevet av Suzanne CollinsGregor and the Curse of the Warmbloods | edgeofaword

Forlag: Scholastic Children’s Books (2005)

Sjanger: Barn og unge/ fantasy

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Jeg har nå kommet meg over halvveis i årets utfordring, nemlig å lese bøkene til Suzanne Collins, forfatteren bak The Hunger Games. Barnebøkene om Gregor er på fem bøker og jeg har lest de tre første; Gregor the Overlander, Gregor and the Prophecy of Bane og nå Gregor and the Curse of the Warmbloods.

Gregor blir igjen tilkalt til Underland sammen med sin lillesøster, Boots. Denne gangen blir også moren deres med. I utgangspunktet skal de kun med i et møte, men da moren blir syk med en mystisk sykdom som sprer seg i Underland som en epedemi, må Gregor og Boots legge ut på en tur for å finne en kur. Denne turen ender med å bli den tøffeste reisen de har gjort hittil i nye og ukjente områder i Underland. Og på ny befinner Gregor seg i en profeti og står nok en gang mellom Underlands overlevelse eller undergang.

Warmblood now a bloodborne death

Will rob your body of its breath,

Mark your skin, and seal your fate.

The underland becomes a plate.

 

Turn and turn and turn again.

You see the what but not the When.

Remedy and wrong entwine,

And so they form a single vine.

Det er ikke så mye nytt jeg kan skrive om den tredje boken om Gregor som jeg ikke har skrevet om de to forrige. Den største forskjellen er vel at jeg ikke likte denne like godt som de første. Til nå har jeg gitt både den første og den andre boken toppoeng både på Bokelskere og på Goodreads, men denne kom et hakk lavere ned. Hvis jeg skal si hvorfor må jeg røpe for mye av handlingen, så det kan jeg ikke.

Boken er ikke dårlig, det er ikke det. Jeg koste meg mye med denne også, men.. ja.. det var det å ikke avsløre for mye da…

Those whose blood runs red and hot

Must join to seek the healing spot.

In the cradle find the cure

For that which makes the blood impure.

Underland er meget godt utarbeidet og vi møter stadig på nye skapninger og karakterer som gir Underland en fin dybde og utvikling. Gregor blir nå 12 år, men han havner  i mange situasjoner han egentlig er for ung til. Siden dette er bøker myntet på barn og unge er ikke det så merkelig, men kanskje litt lite troverdig for en voksen leser.

Den røde tråden er lett å følge, spenningen er høy hele veien, og nå møter vi flere moralske dilemma enn tidligere. Gregor utvikler seg og begynner å tenke på en litt mer voksen måte. Det at bøkene vokser i vanskelighetsgrad samtidig som at hovedkarakteren modnes, er noe lesere vil sette pris på.

I tillegg til at Gregor er et flott forbilde åpner boken for noen finge diskusjoner om rett og galt, og hvor langt er egentlig for langt når det gjelder å beskytte de man er glad i.

The more he thought, the more his mind reeled in confusion. We were right to fight. It was wrong to fight. We had to fight. It was pointless to fight. He simply did not know were he stood, and it made him feel crazy.

Bøkene om Gregor er spennende, originale og lettleste. De er å få tak i på norsk og kan bli noen flotte bursdags- eller julegaver for både gutter og jenter.

Neste bok i serien er Gregor and the Marks of Secret.

| edgeofaword The Underland Chronicles | edgeofaword

Gregor and the Prophecy of Bane

Skrevet av Suzanne CollinsGregor and the Prophecy of Bane | edgeofaword

Forlag: Scholastic Children’s Books

Sjanger: Barn og unge/ fantasy

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Jeg fortsetter med utfordringen min og har begynt på serien om Gregor the Overlander skrevet av Suzanne Collins, en amerikansk barne- og ungdomsbokforfatter. Serien om Gregor består av fem bøker. Gregor and the Prophecy of Bane er den andre boken i serien.

If Under fell, if Over leaped,

If life was death, if death life reaped,

Something rises from the gloom,

To make the underland a tomb.

 

Hear it scratching down below,

Rat of long-forgotten snow,

Evil cloaked in coat of white,

Will the warrior drain tour light?

Gregor har sverget på at han ikke skal tilbake til Underland. Det er seks måneder siden han kom tilbake og julen har inntatt New York City. Han og moren har sperret luftsjakten på vaskerommet og han har mer eller mindre lagt Underland bak seg. En lørdag tar han med seg Boots til Central Park for å ake da Boots plutselig blir borte. Alt han finner er et innsektsbein. Et langt og stort bein av en kakerlakk. Han skjønner at Boots er blitt tatt av Underlandskapninger og følger raskt etter. Der viser det seg at en ny profeti er satt i bevegelse og denne gangen spiller også Boots en rolle.

What could turn the warrior weak?

What do burning gnawers seek?

Just a barely speaking pup

Who holds the land of Under up.

Igjen må Gregor ut på en reise med en merkelig samling av mennesker og dyr, og igjen er det han som står mellom Underlands overlevelse eller undergang.

Die the Baby, dies his heart,

Die his most essential part.

Die the peace that rules the hour.

Gnawers have their key to power.

Jeg er fremdeles fascinert av verdenen som Collins har skapt. Det venter overraskelser og spenning rundt hver hjørne, og midt i det hele står en ung gutt som må ta noen valg han egentlig er for ung til. Valg han selv egentlig ikke ønsker å ta stilling til.

But on amother, he resented them for dragging him back into their troubled world. What was it Vikus had said? «… as our destinies are intertwined, blah, blah, blah, blah.» He wanted no part of it, but here he was. Again.

Gregor er en flott karakter. Han er modig, smart og lojal. Han blir ikke med på de forskjellige reisene bare fordi han blir overtalt, men fordi han også ønsker å hjelpe de han er glad i.

Vi møter flere Underland skapninger enn sist, og hele verdenen blir større. Igjen er rottene den store fienden, men Gregor er nødt til å stole på noen av dem for å få fullført profetien. Hans vennskap med noen av rottene skaper uro blant menneskene og han strever med å finne ut hvor lojaliteten hans skal ligge. Sett med et mer realistisk par med øyne er dette situasjoner man lett kan kjenne seg igjen i.

Bøkene har en lett og rett rød tråd. Det er ingen vanskelige hopp eller metaforer som senker spenningen eller forstyrrer leseren. Jeg leste boken på engelsk, noe som fungerte godt, da det er ikke mange vanskelige ord, og de få som er er lette å slå opp. Boka er å få tak i på norsk.

Jeg koste meg stort med Gregor and the Prophecy of Bane. Akkurat som med den første boka i serien, Gregor the Overlander. Dette er bøker som passer like godt for voksne som for publikumet de er ment for.

Neste bok i serien er Gregor and the Curse of the Warmbloods.

| edgeofaword The Underland Chronicles | edgeofaword

Gregor the Overlander

Skrevet av Suzanne CollinsGregor the Overlander | edgeofaword

Forlag: Scholastic Cildren’s Books (2003)

Sjanger: Barn og unge/ Fantasy

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Min utfordring i år er å lese bøkene til Suzanne Collins. Tidligere har jeg lest og anmeldt The Hunger Games trilogien, og nå har turen kommet til Underland krønikeren. En barnebokserie på 5 bøker med inspirasjon hentet fra Alice i eventyrland. Gregor the Overlander er den første boken i serien.

Gregor er 11 år og bor i en bitteliten leilighet med sine to søstre, sin mor og sin bestemor. Hans far er sporløst forsvunnet og har vært borte i over to år. Familien er fattig og Gregor er nødt til å sitte barnevakt for sin 2 år gamle søster Victoria, kalt Boots, i stedet for å dra på sommerleir. Dagene hans er fylt av skitne bleier, en surrete bestemor og klesvask.

The metal grate smacked into his back. The next thing he knew, he was falling down, down, down into empty space.

En dag faller han og Boots gjennom en sjakt på vaskerommet og de ender opp i en merkelig verden full av gigantiske, snakkende kakerlakker, flaggermus, edderkopper og rotter. De kommer til en by full av mennesker med gjennomsiktig hud og lilla øyne, og det viser seg raskt av Gregor er en del av en profeti. Han ønsker ingen del av den, men raskt står han mellom Underverdens overlevelse eller undergang.

Beware, Underlanders, time hangs by a thread.

The hunters are hunted, white water runs red.

The Gnawers will strike to extinguish the rest.

The hope of the hopeless resides in a quest.

 

An Overlander warrior, a son of the sun,

May bring us back light, he may bring us back none.

But gather your neighbours and follow his call

Or rats will most surely devour us all.

Collins har skapt en rik og spennende verden dypt nede i jorden under New York. En verden i total mørke, der lys er sjeldent og en høyt verdsatt vare. Der mennesker lever i lag med skapninger man ellers ser på som skadedyr og ikke tenker to ganger om å ta livet av. Rottene er den store fienden i Underland, og Gregor og hans uvanlige følgesvenner, har ikke mye tid på seg på å fullføre oppgaven sin. For tid er like viktig i Underland som lys.

Two over, two under, of royal descent,

Two flyers, two crawlers, two spinners assent.

One gnawer beside and one lost up ahead.

And eight will be left when we count up the dead

Denne boken koste jeg meg med, virkelig. Den er spennende, unik og artig. Dette er absolutt bøker jeg kommer til å anbefale for mine elever, hvis jeg ikke leser de for dem selv.

Collins har selv fortalt at hun hentet inspirasjon fra Alice i eventyrland til denne serien, men utenom at begge historiene foregår i en skjult underjordisk verden, er det ikke mange likhetstrekk. Collins har skapt en original og unik verden.

Selv om boken er kort har Collins brukt tid på å beskrive og forklare verdenen vi leser om. Dette har ikke gått utover spenningen, men gir boken et fint tempo og en fin dybde. Ting skjer raskt her, dette er jo en barnebok, men som voksen følte jeg ikke at det manglet noe.

The last who will die must decide where he stands.

The fate of the eight is contained in his hands.

So bid him take care, bid him look where he leaps,

As life may be death and death life again reaps.

Gregor er et fint forbilde for unge. Han er smart, omtenksom og modig. Selv om han til tider kan være sta og vanskelig, er han villig til å gjøre det meste for de han er glad i. Gregor er en karakter man fort får respekt for og blir glad i.

Hele serien er å få tak i på norsk. Grunnen til at jeg endte med å kjøpe de på engelsk var at de rett og slett var billigere. Engelsken er ikke vanskelig, så unge som ønsker å forbedre engelsken sin klarer fint å lese disse.

Jeg hadde ikke hørt om Underland serien før jeg startet årets utfordring, men denne endte som en stor overraskelse. Det var en fornøyelse å lese den første boka og jeg skal gå rett på nr. to: Gregor and the Prophecy of Bane.

He looked at Ripred, and the rat gave him a slow wink. “Remember, Gregor, the prophecy calls for only four of the twelve to die. Think we can take them, you and I?”

| edgeofaword The Underland Chronicles | edgeofaword

The Hunger Games Trilogy

The Hunger Games, Catching Fire og MockingjayHunger Games Box | edgeofaword

Skrevet av Suzanne Collins

Forlag: Scholastic (2008, 2009, 2010)

Sjanger: Sci-Fi, YA/ungdom

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

The Treaty of Treason gave us the new laws to guarantee peace and, as our yearly reminder that the Dark Days must never be repeated, it gave us the Hunger Games.

Min store utfordring i år er å lese bøkene til Suzanne Collins, ei barne- og ungdomsbok forfatter fra USA. Jeg starter utfordringen med å lese Hunger Games serien. En serie jeg har lest flere ganger, men som jeg fremdeles finner spennende og tankevekkende.

Siden dette er bøker de fleste har fått med seg, og hvis ikke bøkene så i hvert fall filmene, anmelder jeg hele trilogien på en gang.

Katniss Everdeen er ei 16 år gammel jente som bor i det futuristiske landet Panem. Panem er delt inn i 12 distrikter og the Capitol. Katniss bor sammen med sin mor og lillesøster i den fattige gruvelandsbyen som er distrikt 12. For å holde familien i live jakter hun ulovlig med bestevennen Gale i skogene rundt distriktet.

Hvert år arrangerer hovedstaden dødslekene, hvor to barn, en gutt og ei jente mellom 12 og 18 fra hvert distrikt, må sloss mot hverandre til bare én er igjen. Dette året blir det Katniss sin tur inn i arenaen sammen med bakersønnen Peeta Mellark. Dette blir starten på en lang og farefull ferd for Katniss, og for hele Panem.

«Ladies and gentlemen, let the seventy-fourth Hunger Games begin!»

Jeg fikk først øynene opp for serien da den første var blitt filmatisert og ble vist på kino. Jeg snublet over traileren på youtube og tenkte at dette var en film jeg burde se. Sammen med Stine-Marie, som var like uvitende som meg, fant jeg veien til en kinosal. Og la meg si deg, det var litt av en opplevelse. Dagen etter bestilte jeg bøkene (det var jo utsolgt overalt…), og så fort jeg fikk dem i hendene begynte jeg å lese. Noen få dager senere var jeg fullstendig bergtatt.

Nå er det noen år siden dette skjedde, men den følelsen som jeg satt med i kinosalen sitter i meg ennå. Selv etter at jeg har sett filmene flere ganger og lest bøkene så mange ganger at de så vidt henger sammen. Dette er bøker som har det meste; spenning, kjærlighet, grusomheter og håp.

Katniss Everdeen er ei meget tøff karakter. Hun er sterk, smart, snarrådig og mistroisk. Gode kvaliteter å ha når hun er i arenaen. Selv om hun utenfra virker utilnærmelig, bærer hun på mye kjærlighet og en sterk trang til å beskytte de svakere enn seg selv. Hun er også svært usikker på seg selv og sin nye rolle i samfunnet. Alt i alt er hun en normal hormonell tenåringsjente i en meget brutal verden, og langt fra perfekt. Jeg elsker den karakteren. Hun er full av overraskelser og motsetninger som gjør henne til en svært levende og troverdig karakter.

I want to do something, right here, right now, to shame them, to make them accountable, to show the Capitol that whatever they do or force us to do there is a part of every tribute they can’t own. That I am more than just a piece in their Games.

Bøkene er oversatt til norsk, men jeg foretrekker dem på engelsk. Siden dette er ungdomsbøker er ikke engelsken vanskelig, men lesere bør være forberedt på enkelte utfordrende ord, som reaping og tribute. Dermed kan det være lurt for unge lesere å ha en ordbok eller en voksen i nærheten.

Til tross for noen utfordringer i engelsken er skrivestilen meget fin. Bøkene er skrevet i jeg-form, vi vet hele tiden hva Katniss føler og tenker. Collins varierer også skrivestilen i forhold til hvordan Katniss føler seg. Er hun usikker og redd reflekteres dette i korte og usikre setninger. Andre ganger blir tanker, følelser og situasjoner nøye forklart.

 
De tre bøkene er relativt lange, men de er Hunger Games trilogi | edgeofawordspekket med spenning og overraskende vendinger. Bøkene er kanskje noe ujevne, jeg må si at jeg syns den første boka er best. Nr. to starter noe kjedelig, mens den siste har noen merkelige øyeblikk. Samtidig syns jeg Collins har gjort en fantastisk jobb med å beskrive den psykologiske påkjenningen hos Katniss gjennom bøkene.

Yes, victors are our strongest. They’re the ones who survived the arena and slipped the noose of poverty that strangles the rest of us. They… are the very embodiment of hope where there is no hope. And now… even that hope was an illusion.

Bøkene er skrevet for å være samfunnskritiske og tankevekkende. Det er ikke nye tanker og ideer Collins sitter med her, situasjonene i trilogien kan vi finne i vår egen historie. Collins får oss til å tenke ved å angripe de svakeste og mest uskyldige i samfunnet, nemlig barn. Jeg vet at det er mange som ikke ønsker å lese bøkene nettopp på grunn av dette. Og ja, det er grusomt, men grusomhetene har et mål. For hvor langt er vi mennesker villige til å gå? Hvor mye er vi villige til å tolerere?

I no longer feel any allegiance to these monsters called human beings, despite being one myself.

Dette er bøker som ikke bare er underholdning. De blir med leseren lenge. De får oss til å tenke og det er nettopp det som hever bøkene det ekstra trinnet.

Hvis du ikke har lest bøkene, anbefaler jeg deg å sette av noen dager til å lese dem. Å bare se filmene er ikke det samme, selv om filmene er meget gode.

May the odds be ever in your favor.

Julie Karolines valgte forfatter 2017

Et nytt år er i gang, og det er på tide å starte en av årets utfordringer. Dette er blitt en av mine favoritt utfordringer, og jeg har gledet meg til å sette i gang.

Utfordringen går ut på å lese alle bøkene til en selvvalgt forfatter. I fjor satset jeg stort og valgte meg Nicholas Sparks, som ved årets begynnelse hadde 19 utgivelser. Jeg rakk 18 av disse, og selv om jeg er en smule skuffet over at jeg ikke rakk alle 19, er jeg stolt over at jeg faktisk klarte så mange som jeg gjorde.

I år har jeg valgt meg en forfatter med litt færre utgivelser. Valget falt også på en kvinnelig forfatter for det er ikke til å stikke under en stol at det er færre kvinnelige publiserte forfattere enn mannlige. Dessverre.

Dermed falt valget på Suzanne Collins, en barne -og ungdomsbokforfatter.

Suzanne Collins | edgeofaword

Bildet er hentet fra Suzanne Collins offisielle hjemmeside

Fra Connecticut, USA, er Collins kanskje mest kjent for Hunger Games trilogien. En postapokalyptisk Sci-Fi for ungdom. Hunger Games ble en verdenssensasjon i bokform, og endte også  opp som fire blockbustere av noen filmer. Jeg har lest trilogien tidligere, men har absolutt ingen problemer med å lese den igjen. I tillegg har hun skrevet The Underland Chronicles (fantasy) samt to billedbøker.

Collins ga ut sin første bok i 1999, som er en del av et TV show hun skrev for Nickelodeon, der hun jobbet som forfatter for barne-tv siden 1991. Jeg har ikke tenkt til å lese denne.

Alt i alt er det ti utgivelser jeg skal lese:

The Underland Chronicles

The Hunger Games trilogyHunger Games | edgeofaword

  • The Hunger Games (Dødslekene) (2008)
  • Catching Fire (Opp i flammer) (2009)
  • Mockingjay (Fugl Føniks) (2010)

Andre bøkerYear of the Jungle | edgeofaword

Jeg kommer til å holde dere oppdatert med utfordringen min, så følg med.

Tar du også utfordringen? I så fall hvilken forfatter velger du? Lykke til!

See Me

Skrevet av Nicholas SparksSee Me | edgeofaword

Forlag: Sphere (2015)

Sjanger: Roman

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

Jeg har lest meg gjennom utfordringen min. Jeg har ledd og grått. Jeg har både kost meg og kjedet meg. Sparks har skrevet bøker som får frem de fleste følelser. Både middelmådige og gode bøker, til og med en og annen dårlig en. Da jeg begynte på See Me hadde jeg ikke store forhåpninger, den har mottatt en del dårlig kritikk, men jeg må si jeg ble gledelig overrasket.

See Me handler om kjærlighet, ingen overraskelse, men den har i tillegg andre handlingsmomenter. Vi følger Colin, en ung mann med ADHD og temperamentsvansker. Han har en voldelig fortid bak seg og er bare et dårlig valg unna et langt fengselsopphold. Mens han jobber med å holde sinnet under kontroll og med å komme seg videre i livet møter han Maria. Maria er advokat, og selv om Colins fortid skremmer henne, faller hun raskt for Colin. De starter raskt et lidenskapelig forhold, men hendelser fra Marias fortid setter Colins temperament på harde prøvelser.

There wasn’t room in his life for Maria. There wasn’t time. He didn’t have the energy. And yet…

Colin er en annerledes karakter enn mange av Sparks karakterer. Jo da, han er guddommelig kjekk med en muskuløs kropp. Samtidig har han fått en del nye trekk; han har ADHD med et voldsomt temperament. Han er stille og fåmælt. Alt i alt en ganske interessant karakter, med en fin utviklingskurve. Han er ikke så perfekt som mange av de andre.

Maria er også en interessant karakter, om enn litt mer flat. Sparks har også gitt henne egne trekk. Hun er usikker og stille, med dårlig selvtillit. Så klart pakket inn i en vakker og godt trent kropp. Og hun er meget intelligent. Sparks liker smarte og sterke kvinner, de har han skrevet mange av. Marias usikkerhet er en forfriskende avveksling.

See Me er spennende. Den starter som en helt typisk kjærlighetsroman, den er ikke spesielt original i begynnelsen, men etter hvert endrer den tema og tar oss til nye steder. Bak på boka står det at romanen handler om «obsession, reinvention and a love that defies every expectation.» En beskrivelse som fanger boka godt.

Sitting across from her, Colin had the strange feeling that he was living someone else’s blessed life, someone more deserving than he. … it dawned on him that he’d spent his entire life searching for Maria, and only recently been lucky enough to find her.

Jeg leste denne på engelsk. Det gikk helt greit. Sparks skriver med lett hånd, selv om språket har endret seg litt. Denne boka er tettere skrevet. Noen gjentagelser er det jo, men ikke så mange som tidligere. Den er også lagt opp veldig godt, med små hint som trekker leseren videre. Selv om man raskt gjetter seg til handlingen, er den ikke fullt så forutsigbar som tidligere bøker. Jeg likte språket og skrivestilen i boka.

At denne har fått kritikk for å være kjedelig, skjønner jeg ikke. Jeg endte med å like denne. Samtidig ser jeg jo at mange av Sparks bøker som jeg fant middelmådige har fått gode tilbakemeldinger. Nå liker jo jeg de bøkene som er litt utenom standarden best. De som ikke bare handler om kjærlighet. Der Sparks kaster inn nye hendelser. Kanskje det er det andre ikke likte? At det er for lite kjærlighet i denne?

See Me er en god og lettlest roman som anbefales.

Et skjebnemøte og Ved første blikk

Skrevet av Nicholas Sparks
Et skjebnemøte | edgeofaword

Forlag: Damm og Sønn (2006 og 2007)

Sjanger: Roman

Originaltittel: True Believer (Warner Books 2005), At First Sight (Warner Books, 2005)

Ved første blikk | edgeofawordOversatt av Ingegerd Wallberg Tronslien (Et skjebnemøte), Gro Skaare (Ved første blikk)

Kilde: Lånt på biblioteket

Anmeldt av Julie Karoline

Nå har jeg ikke mange bøker igjen i utfordringen min. Etter disse har jeg bare to igjen. Siden vi følger de samme menneskene i Et skjebnemøte og Ved første blikk har jeg valgt å skrive en felles anmeldelse. På den måten vil jeg også, forhåpentligvis, rekke å legge ut alle anmeldelsene før nyttår.

I Et skjebnemøte møter vi Jeremy Marsh, en ung og kjekk newyorker. Han er en lovende journalist med egen spalte i Scientific American, hvor han avslører overnaturlige hendelser. Han står på terskelen til en karriere innen tv da han mottar et brev fra Boone Creek i North Carolina. Brevet forteller om et spøkelsesaktig lys som av og til viser seg i byens gamle kirkegård. Jeremy planlegger et kort besøk for å undersøke. Der møter han Lexie, byens bibliotekar, og han faller raskt for henne og da tiden er inne for å dra tilbake til New York aner han ikke hva han skal gjøre. Dra tilbake til byen og livet han kjenner, eller ta en sjanse og bli i lille Boone Creek med Lexie.

Den vanlige Jeremy ville allerede ha glemt alt sammen og avfeid det som en ubetydelig hendelse. Men av en eller annen grunn var det ikke så enkelt denne gangen.

Publisher Weekly har omtalt boken som Så myk som silke og vidunderlig rørende. Hm, lurer på hvilken bok de har lest. Myk som silke skal de få. Boken er romantisk, veldig romantisk. Men vidunderlig rørende? Ikke spesielt. Boken er så forutsigbar og enkel at jeg kjedet meg gjennom den. Den er hverken original eller unik.

Jeg har nevnt tidligere at Sparks kan romantikk, bøkene hans drypper av det, men etter å lest 16 av bøkene hans kjenner jeg igjen det meste. Han bruker de samme klisjeene, de samme scenene og problemstillingene igjen og igjen. Jeg lengter etter noe nytt, noe unikt, noe spesielt. Slik som Minnenes melodi og Toner fra et piano.

Et skjebnemøte ga meg ingen ting. Joda, den fikk meg til å le noen få ganger, men den rørte meg ikke. Og selv med et bakteppe av overnaturlige egenskaper og hendelser, skjer det ikke så mye. De fleste karakterene er ekstremt stereotypiske og flate. Det er ingen karakterutvikling, ingen store vanskeligheter.

Overnaturlige evner, forutanelser og intuisjon er rett og slett et resultat av samspillet mellom erfaring, sunn fornuft og oppsamlet viten. De fleste mennesker undervurderer i høy grad den mengden informasjon de skaffer seg i løpet av sin tilværelse, og den menneskelige hjerne er i stand til øyeblikkelig å sammenfatte viten.

I Ved første blikk møter vi igjen Jeremy Marsh. Han har valgt å følge kjærligheten og flytter til Boone Creek og til Lexie. Den nye kjærligheten settes på flere prøvelser, og Jeremy og Lexie må finne veien gjennom mistro, sjalusi og hemmeligheter. Og akkurat da det ser ut som om ting roer seg for paret utfordrer skjebnen dem igjen. Vil kjærligheten triumfere en gang til?

Ved første blikk starter kjedelig. Jeremy og Lexie oppfører seg som to små drittunger og ikke som to voksne mennesker. Måten de behandler hverandre på er barnslig, og jeg fant det vanskelig å sympatisere med noen av dem, aller minst Lexie. Men så, helt plutselig, endrer boken seg. Jeremy og Lexie løser opp i sine smålige problemer og må stå sammen når de møter skremmende utfordringer. Jeg gikk fra å kjede meg til å ikke klare å legge bort boken. Ja, den er forutsigbar, men samtidig så utrolig rørende.

Det er noen svake karakterutviklinger her. Ikke så mye at Jeremy og Lexie forandrer seg, men mer hvordan de går fra to enslige mennesker til et par. Ellers møter vi igjen de stereotypiske karakterene fra forrige bok. Selv om Sparks har prøvd å overraske oss her og der, er det lett å gjennomskue hva som skjer og hvem som gjør hva.

«Nicholas Sparks får inn flere følelser i en setning enn andre får inn på en side. Les. Lid. Føl. Sørg. Bli lykkelig. Sparks lar aldri et eneste hjerte være uberørt.» (Bild am Sonntag)

Om Sparks får inn flere følelser i en setning er jeg usikker på, han gjentar seg selv i det uendelige. Som å bli foret med teskje, er et uttrykk som passer bra her, og jeg er overbevist om at boken kunne vært mye kortere om han bare hadde stolt på leserne sine. Stolt på at vi skjønner hva han vil frem til uten å måtte beskrive alt til minste detalj eller å gjenta det meste uendelig mange ganger. Men at han kan følelser, det er det ingen tvil om. Og her er de så rå, så hjerteskjærende og så tung. Jeg gråt. Herlighet som jeg gråt. Så ja, det var verdt å lide meg gjennom de to første tredjedelene av boken.

Er kjærlighet ved første blikk virkelig mulig?

Anbefaler jeg disse to? Tja, Et skjebnemøte var rett og slett kjedelig og det tar så utrolig lang tid før det virkelig skjer noe av substans i Ved første blikk. Kan slutten på bok to veie opp for alt det andre? Og det lønner seg absolutt å lese bok en før bok to. Bok to starter der bok en slutter, uten noen oppsummering på hva som egentlig har skjedd i bok en. Siden man da må kjede seg gjennom en hel bok og 2/3 av en annen, må jeg dessverre si at dette ender med å bli nok en gang midt på treet bøker fra Sparks.

«Greit,» sa han og trakk pusten dypt. «Ikke la oss få panikk.»

«Jeg har ikke panikk.»

«Bra, for det er ingen grunn til å få panikk.»

«Jeg vet det.»

Et langt øyeblikk stirret de bare på hverandre.

«Jeg er nødt til å ta meg en dusj,» sa han endelig.

«En dusj?»