The Invisible Library

The Invisible Library | edgeofawordSkrevet av Genevieve Cogman

Forlag: Tor UK (2015)

Sjanger: Fantasy

Kilde: Leseeksemplar

Anmeldt av Stine-Marie

 

«Open to the Library,» she said, giving the word library its full value in the Language, and felt the tattoo scrawled across her back shift and writhe as the link was established. There was the usual flurrying moment of awareness and pressure, as though something huge and unimaginable was riffling through the pages of her mind. It always lasted just that little bit too long to bear, and then the door shuddered under her hand and opened.

Velkommen til det usynlige biblioteket. Her er ikke parallelle verdener en idé, men en sannhet. Vær forberedt på å møte kaos i form av vampyrer, varulver og feer. Du vil bli kjent med drager og detektiver, teknologi og magi. Du må slåss mot gigantiske mekaniske insekter og fjernstyrte krokodiller. Som historien beveger seg mellom verdener, vil du bevege deg mellom sjangere, og du vil besøke science fiction, steampunk og den gode gamle detektivromanen.

Det usynlige biblioteket ligger ikke i en verden, men heller mellom. Tiden beveger seg annerledes, og en person kan oppnå udødelighet ved aldri å bevege seg utenfor dets grenser. Det er en «nesten verden» reservert for lesehester og bibliofile. De samler tekster og bøker unike for hver verden, ikke alltid uten vanskeligheter.

Ved det usynlige biblioteket jobber Irene: en spion, en tyv, en bibliotekar. Sammen med den hemmelighetsfulle assistenten Kai får hun i oppdrag å hente (les stjele) en unik utgave av Grimm eventyrene fra et parallelt London. Det viser seg fort at denne verdenen er infisert av kaos, og hun og Kai er slett ikke de eneste som søker denne boken.

Likte jeg boken? Ja og nei.

Det var deler jeg likte og deler jeg ikke likte. Lagt sammen, dannet de en gjennomsnittlig opplevelse.

Jeg likte veldig godt historiens heltinne, Irene.

Hun er en velutviklet karakter man fort blir glad i. Hun har bein i nesa, tar ting på strak arm og lar seg ikke stoppe av hverken mekaniske krokodiller eller varulver. Hun er en heltinne i ordets rette forstand, samtidig som hun er varmhjertet og menneskelig.

She made a note to be more careful, and filed it along with all the other notes to be more precise, more attentive, less squeamish, and less inclined to curl up and cry on someone’s shoulder.

Karakterene er godt utviklet, dog til tider litt stereotypiske. Jeg likte Bradamant og Vale spesielt godt. Både boken og enkelte av karakterene bærer tydelig preg av forfatterens inspirasjonskilder (hei Sherlock Holmes).

«Forgive me when I say that it is obvious that you are strangers to London,» Vale said. He turned his glass in his hand, regarding it with a dry smugness. «I am not speaking merely of Mr Strongrock’s need to check the street signs when leaving the Liechtenstein Embassy. Neither of you have the accent of native Londoners, and to be truthful, I cannot place either of you within the British Isles»

«…both of you are dressed in a manner that suggests a hasty choice of clothing from a second-rate supplier. Miss Winters’ gloves, for instance»…

«A woman as carefully turned out as Miss Winters would not commit such an elementary error in dress. Similarly, Mr Strongrock’s shoes» -Kai shuffled his feet further under his chair – «were clearly worn before him by a man with the habit of kicking the right side of his forefoot against his chair, but Mr Strongrock himself does not do so.»

Det var ingen langtekkelig prolog eller innledning; vi hoppet rett inn i spenningen. Den første halvdelen av boken utfolder handlingen seg i et godt tempo, og vi når et slags høydepunkt når Irene, Vale og Kai møter den mystiske, kaosinfiserte tidligere bibliotekaren Alberich.

Dessverre klarer ikke Cogman å bygge trykket høyere, og spenningen flater ut. Hun tar for mange «pauser» med irrelevante tanker og samtaler, gjerne midt i et spenningselement. Resultatet er at andre halvdel av boken blir litt treg og langtekkelig og dermed kjedelig.

Irene bit the inside of her cheek hard before she could make any comments about putting a girdle round the world in fourty minutes. It probably wasn’t an appropriate moment for Shakespeare, and she didn’t think Kai would find the analogy funny.

Det manglet noe på fortellerstilen til Cogman. Hun har en svak tendens til å overbeskrive handlinger og tanker, og språket var til tider litt haltende og keitete. Boken gir dermed en følelse av å være en debutroman, noe den altså ikke er. Hun forklarer både plottet og biblioteket flere ganger; ingen ting er overlatt til tilfeldighetene eller leserens fantasi. Dette bidrar til å senke tempoet, og jeg tok meg selv i å skumlese for å komme til spenningen.

Hvis du liker drivende spenning, elegant språk og flytende setninger, er nok ikke dette boken for deg.

Boken har en del interessante idéer og underholdende elementer. Dessverre mangler det noe på utførelsen, både med hensyn til språket og handlingsforløpet. Jeg opplevde boken som noe kjedelig, irriterende detaljert og lang.

Til tross for at dette er den første boken i en serie, føles slutten ganske så avsluttende. Etter det som føltes ut som en middelmådig leseopplevelse og i mangelen på en cliff-hanger er spørsmålet, ble jeg tilstrekkelig inspirert og fenget til å lese neste bok i serien? Nei, jeg følte meg ikke engang spesielt inspirert til å skrive denne anmeldelsen.

Anbefaler jeg boken? Tja, har du lyst, får du lov.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s