Hva NaNoWriMo har lært meg så langt

En uke med intensiv skriving og blemmer på fingertuppene er nå unnagjort. Stresset om å bli ferdig, redselen for at det ikke skal bli bra nok og uendelige fristelser som prøver å røske meg vekk fra skjermen har vært store påkjenninger den siste uken. Og ja, jeg elsker hvert sekund av det.

NaNoWriMo

Moro er det også at folk legger merke til hva jeg gjør. Virker som de har fått greie på det på en eller annen måte (Kremt….) Selv om de kanskje blir litt frustrerte når jeg ikke forteller nøyaktig hva jeg skriver (blunk, blunk…). Jeg har faktisk lært utrolig mye på denne reisen, og jeg har fremdeles tre uker igjen. Jøye meg! Tenk bare hva jeg kommer til å lære videre.

En ting NaNo virkelig har vist meg er hvor mange fantastiske folk det er der ute; skribenter, forfattere, bloggere og motivatorer. Folk som øser av sin visdom over på oss hobbyskribenter. De som gir oss nye ideer og aha-opplevelser. Tusen takk for alt dere gir meg av kunnskap.

Poenget med NaNo er å skrive et førsteutkast. Det burde jo ikke være så vanskelig, jeg har jo skrevet mange første utkast. Trodde jeg. Men her kom min første aha-opplevelse. For et første utkast skal ikke være perfekt. Det skal være rotete og dårlig formulert. Det skal skurre mot en perfeksjonists sinn. Jeg har til nå brukt timer, ja gjerne dager på å finne den perfekte formuleringen av en setning. Jeg har brukt dagevis på noen få avsnitt. Dette fungerer dårlig i en setting som NaNo. Jeg har rett og slett ikke tid. Her blir vi tvunget til å skrive det som faller fortest ut av hjernen vår, eller fingrene om du vil. En forfatter skrev et sted (jeg husker dessverre ikke hvem) at når man skriver første utkast skal man kun se fremover. Det du skriver skal “glemmes”. Med andre ord: ikke se på det. Ikke se bakover. Se kun mot det du ikke har skrevet ennå. For meg har dette nå blitt selve definisjonen på et første utkast og en slags mantra jeg gjentar når jeg begynner å pirke på setningene mine. Absolutt forferdelig for en perfeksjonist, men et nyttig arbeidsverktøy. For hvis jeg noen sinne skal bli ferdig med historien min, så må jeg jo få den ned på papiret (eller inn på et Word dokument). Et første utkast er rett og slett bare å få historien nedskrevet. Det er til for å oppdage historien. Det er mer enn nok tid til finpussen etterpå. Det er det vi har andre utkast til. Og tredje, fjerde……

Første utkast | edgeofaword

Min sparring partner når det gjelder historiene mine, Stine-Marie, har sagt til meg så mange ganger at det nesten er flaut, hvor viktig det er med grunnarbeidet. Jeg hørte ikke på henne til å begynne med. Jeg har ikke samme skrivemetode som henne, tenkte jeg, det er ikke slik jeg liker å jobbe. Å, så feil jeg tok. Jeg er ikke for stolt til å innrømme det. For jo grundigere grunnarbeid jeg har lagt, jo lettere er det å skrive. Så selv om jeg syntes det var skrekkelig kjedelig å skrive lange og relativt detaljerte karakterbeskrivelser, er jeg uendelig takknemlig for det nå. Jeg har ikke tid til å bli kjent med karakterene mine nå. November har tross alt bare 30 dager og 50.000 ord er utrolig mange ord. Det hjelper å kjenne dem ut og inn allerede.

Alt bakgrunnsarbeidet har også gjort at jeg har veldig få plotthull jeg trenger å fylle. Jeg vet hva jeg må skrive for at historien skal henge sammen. Jeg klarer å holde i flere røde tråder samtidig, og jo mer detaljert grunnarbeidet mitt er, jo flere klarer jeg å holde styr på. Det blir faktisk mer spennende for meg. Nå vet jeg at mange liker å improvisere under NaNo og for flere fungerer det. Erfaringen min er at det er uendelig mye mindre stress når det meste er avklart på forhånd. Skrivingen går mye lettere og raskere. Derfor kan jeg med stolthet meddele at jeg ligger langt foran skjema. I min nåværende skrivehastighet vil jeg nå mine 50.000 ord den 17. november. Hurra for planlegging!Grunnarbeid | edgeofaword

Ute på nettet finnes det mange sider med skrivetips for aspirerende forfattere. Jeg har lest utallige av dem. Jeg har prøvd flere av dem og tenkt (vurdert/filosofert) over andre. Til nå har NaNo virkelig hjulpet meg på veien med å finne frem til en arbeidsmetode som fungerer for meg. Det jeg vet er at arbeidsmetoden til en annen ikke nødvendigvis vil fungere for meg, så jeg vil fortsette å teste ut og tilspisse min metode. Og all skrivingen denne måneden hjelper meg med dette.

Tusen takk NaNo for alt du lærer meg. Og takk til samfunnet NaNo og alle NaNoerne. All støtten og motivasjonen som flyter over, på Facebook, Twitter og den norske NaNo – siden, er helt overveldende. For en gjeng!

Noen raske sider som har hjulpet meg på vei mot kunnskap:

http://www.shesnovel.com/first-draft/#more-3025

http://www.shesnovel.com/participate-in-nanowrimo/

Selv om jeg ikke brukte denne selv, har jeg jobbet etter samme type spørsmål når det gjelder mine karakterer:

http://ordordord.skriv.it/2015/10/28/de-ni-sporsmal/

 

Nå, glem alt jeg har sagt og skriv, folkens! 

Advertisements

4 thoughts on “Hva NaNoWriMo har lært meg så langt

  1. Tilbaketråkk: 50.000 er mange ord | edgeofaword

  2. Tilbaketråkk: NaNoWriMo 2016 | edgeofaword

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s