Jeg kan ikke tro det. Jeg klarte det. Jeg har kommet meg over 50.000 ord og kan snart kalle meg vinner av NaNoWriMo. (Teksten må valideres, og det åpner ikke før i morgen)

Jeg er utrolig stolt av meg selv. Er det feil å si det? Litt selvskryt må vel være lov?

Da jeg satte i gang var jeg redd jeg ikke skulle få det til. Jeg fikk nemlig ikke store mengder med konsentrasjon og utholdenhet da jeg ble født, men så viste det seg at alt jeg trengte var NaNo.

Jeg trengte å bli sparket ut av senga om morgenen for å skrive. Jeg trengte å bli tvunget til å si nei til fristelser og andre aktiviteter. Jeg har vondt i rompa og såre fingertupper. Jeg har vondt i nakken og slitne øyne. Allikevel har NaNo dyttet meg videre. Dratt meg hylende og skrikende gjennom dagene. Jeg har stirret på skjermen uten å skrive. Jeg har skrevet masse drit som ikke er bra. Skrevet ting jeg er fornøyd med. Skrevet på helt andre ting. Skrive, skrive, skrive.

Og jeg har klart det innen god margin. Det er fremdeles 11 dager igjen. Skal sies at jeg for tiden er arbeidsledig og dermed har ikke hatt så mye annet å gjøre. Jeg har dyp respekt for de som er med på NaNo ved siden av jobb og familie. Jeg fatter ikke hvordan de får det til. Hos meg har det vært slitsomt, og jeg har ikke mye annet som opptar tiden min.

Jeg er så lei, så utrolig lei, men har jeg gitt meg? Nei! Og det er tingen. Selv om jeg vet at  ikke alt jeg skriver er bra, så har jeg ikke gitt meg. Jeg har kjempet meg videre. Kost meg med scener jeg liker godt, kranglet med scener jeg ikke liker. Hver dag har jeg skrevet. Noen dager bare noen få ord, andre dager mange ord.

NaNo har lært meg mye. Utrolig mye. Dette har vært en måned med flere aha-opplevelser. Jeg har lært meg en mengde nye synonymer. Jeg har tilegnet meg ny kunnskap om vitenskap og historie. Jeg har oppdaget deilig og inspirerende musikk. Det jeg kanskje har lært mest om er meg selv. Jeg har oppdaget at jeg faktisk kan bli ferdig med ting. Jeg er ikke bare en som begynner, jeg er også en som avslutter.

Nå skal jeg ta meg en liten pause før jeg fortsetter. For selv om 50.000 er mange ord så er jeg ikke ferdig. Historien min er ikke ferdig, men det skal den bli. Jeg skal holde ut hele november. Jeg skal tvinge på meg motivasjon, konsentrasjon og alt det andre jeg trenger de neste 11 dagene. For ferdig skal jeg bli. Stahet har jeg nemlig mer enn nok av.

NaNo er fantastisk. Akkurat det jeg trengte for å komme i gang. Komme videre. Og hvem vet, det jeg skriver kan kanskje leses av andre en dag?