Black Rabbit Hall

Black Rabbit Hall| edgeofawordSkrevet av Eve Chase

Forlag: Penguin Random House (2015)

Sjanger: Roman

Kilde: Leseeksemplar

Anmeldt av Julie Karoline

 

I feel safe on this narrow rocky ledge, safer than in the house anyway. A few feet from the coast path – a twenty minute scramble from the edge of the estate, far enough from Black Rabbit Hall’s watching windows – I lover myself of the side off the side off the cliff, gripping thight to clumps of grass, sea roaring in my ears. (Best not to look down.) One small heart-stop drop and I’m perching right on the edge of the sky. Step too wide, it’s all over. I wouldn’t do it. But I rather like the fact that I could. That I have some control over my destiny today.

Black Rabbit Hall er det elskede feriehuset til familien Alton. Det vil si helt til en skjebnesvanger stormnatt da livene til de fire barna blir snudd på hodet. Dagene blir aldri de samme, og de strever med å finne lykke og glede i den nye livssituasjonen. Tre tiår senere kommer et ungt forlovet par til Black Rabbit Hall, og dens hemmeligheter kommer frem for en dag.

Vi følger Amber, en ung jente på sekstitallet som strever med å finne sin vei i alt som skjer i Black Rabbit Hall. Og vi følger Lorna, som snubler over huset sammen med sin forlovede på slutten av nittitallet, og som sakte, men sikkert trekker frem hva som egentlig skjedde med familien Alton.

Gjennom hele boken veksler vi mellom de to, men det er lett å følge de parallelle historiene. Hvert kapittel starter med navnet på den vi skal høre om, noe som er veldig ryddig og oversiktlig. Spørsmålet som stilles etter hvert er hva som er koblingen mellom Amber og Lorna.

Jeg fikk tidlig mistanke om hva som skjedde og forholdene mellom karakterene, og jeg ble faktisk litt skuffet da det viste seg at jeg hadde rett. Boken var rett og slett for forutsigbar. Forfatteren prøvde flere ganger å øke spenningen, men den langdryge fortellerstilen ødela mye for denne spenningen. Hun prøvde også flere ganger å så mistanke om andre mulige retninger historien kunne ta, men de var rett og slett ikke gode nok.

Jeg ble engasjert i Amber sin historie. Hun er en ung kvinne som sitter fast mellom den moderne tiden og sine foreldres holdninger til aristokratiet og de gamle tradisjonene. Hun strever med å holde familien samlet samtidig som hun går fra jente til kvinne. Jeg gråt flere ganger på hennes vegne, og jeg syns egentlig historien hennes var absolutt spennende nok (om enn langdryg) til å få en bok alene.

Jeg likte ikke delene med Lorna så mye. De var trege, til tider kjedelige og utrolig forutsigbare. Det skjedde ikke så mye, selv om forfatteren har prøvd seg på en bratt og spennende karakterutvikling. Jeg måtte flere ganger holde meg fra å hoppe over delene om henne.

Boken har et flott språk, selv om jeg til tider hadde vansker med å skjønne nøyaktig hva forfatteren mente. Jeg leste den på engelsk, så det kan hende den hadde vært litt tydeligere på norsk. Den er oversatt og den norske versjonen ventes på markedet 05.01.16.

Dessverre veier ikke språket opp for bokens langtekkelighet. Forfatteren klarte ikke å holde på spenningen, og det ultimate spørsmålet om hva som egentlig skjedde den stormnatten blir ikke besvart før en liten paragraf helt på slutten av boken. Historien startet så spennende, et mysterie du gjerne vil få svaret på, men litt etter litt mister forfatteren taket i dette mysteriet og tar heller taket i relasjonen mellom Lorna og Amber. En svært skuffende endring. Mystikken rundt kvinnene er aldri stor, den er alt for forutsigbar og uoriginal. Og når svaret på det første mysteriet endelig avsløres føles det som om forfatteren plutselig kom på at det var noe annet hun også skulle fortelle om og endte opp med en kjapp løsning. Det virket på meg som hun egentlig ikke klarte å bestemme seg for retningen på boken, og endte opp med dårlige forsøk på alle. Flere har kritisert boken for dette.

Black Rabbit Hall har blitt sammenlignet med Labyrinten av Kate Mosse, men jeg vil absolutt påstå at Labyrinten er en mer spennende og samkjørt bok.

For meg ble Black Rabbit Hall en skuffelse. Potensialet og spenningen lå der til å begynne med, men det bare forduftet. Boken endte opp med å være for uoriginal. Det finnes drøssevis av versjoner av samme historie, og Chase klarte dessverre ikke å skrive sin versjon på en frisk og spennende måte.

 

Legg igjen en kommentar