Myrkongens datter

Skrevet av Karen Dionne Myrkongens datter | edgeofaword

Forlag: Juritzen (2017)

Sjanger: Krim/thriller

Originaltittel: The March King’s Daughter (2017)

Oversatt av Marianne Fjellingsdal

Kilde: Anmeldereksemplar

Anmeldt av Julie Karoline

Jeg er på vei hjem til deg. Ta meg – stopp meg – redd dem – om du kan.

Helena har holdt fortiden sin hemmelig fra ektemannen. Han vet ikke at hennes mor ble kidnappet og holdt fanget i mange år i Michigans sumpområde. Heller ikke at Helena er et resultat av fangenskapet og at hun ikke hadde noen kontakt med omverdenen før hun var 12 år. Men nå har faren hennes rømt fra fengselet og hun er overbevist om at han kommer for henne. Barndomsminnene strømmer på og hemmeligheter blir avslørt, mens hun jakter på faren sin. For det er en jakt, og bare en kan komme gjennom i live. Enten Helena eller hennes far, Jacob.

Hjertet mitt stanser. Jeg ser ikke. Får ikke puste. Susingen i ørene overdøver alle andre lyder… Jacob Holbrook har rømt fra fengselet. Myrkongen. Min far. Og jeg var den som i sin tid fikk ham fengslet.

Dette er en thriller litt utenom det vanlige. Normalt holder thrillere et høyt og adrenalinfylt tempo, men ikke her. Myrkongens datter er rolig og sakte. Det betyr ikke at historien er en dårlig thriller, tvert imot. Historien er spennende, og det er mange actionscener, men det er ikke det som er i fokus. Historien til Helena er i fokus. Barndommen hennes.

Jakten på Jacob er bare bakteppet, en slags intro til hva historien egentlig handler om. Dette er Helenas historie. Sett med hennes egne øyne. Fortalt fra hennes egen munn. Hvordan oppdager man at ens far er ond når han er alt man er vant til? Hvordan oppdage alle hemmelighetene og løgnene når man ikke vet at de er hemmeligheter og løgner?

Min far kunne kontrollere min mor. Han kunne aldri kontrollere meg.

Historien er forklart med to perspektiv, begge fra Helenas side, men en med hennes barneøyne og en som en voksen. Barn kan oppdras til å tro hva som helst, men ved et eller annet punkt begynner de å forstå virkeligheten på en annen måte, og det var denne psykologien jeg fant mest spennende. Helenas sakte realisasjon om hvem og hva hennes far egentlig er. Noe ligger hele tiden og murrer bak ordene, og spenningen ligger i å finne ut når Helena oppdager sannheten.

Oversettelsen er så som så. Boken er originalt skrevet på engelsk og flere av setningene ble tunge på norsk. Oversetteren har ikke alltid klart å finne en god måte å oversette uten å miste poenget. Noen metaforer gir heller ingen mening på norsk, og jeg hadde ikke skjønt hva meningen var hvis det ikke er for at jeg er relativt stødig i engelsk.

F.eks:

Dårlig metafor/sammenligning: Men det var disse kortene jeg fikk utdelt, som min rettslige oppnevnte psykolog alltid sa, og jeg måtte kalle en spade for en spade for å kunne komme videre. Som om sammenligningen ga noen som helst mening for en tolvåring som aldri hadde sett en kortstokk. (Spar på engelsk er Spade)

Oversettelsen til tross er dette en stødig og god thriller. Den var mer eller mindre umulig å legge fra seg og jeg slukte den.

Tusen takk til Juritzen Forlag for anmeldereksemplar.

Det én person må gjøre, er umulig for en annen.

Advertisements

One thought on “Myrkongens datter

  1. Tilbaketråkk: Myrkongens datter : Norske bokblogger

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s