Skrevet av Marie Brennan

Forlag: Titan Books (2017)

Sjanger: Fantasy

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

En leseopplevelse utenom det vanlige har kommet til sin ende. Bok nummer fem i en fantastisk serie er lest, med motstridende følelser. Jeg har kost meg med det siste kapittelet i Lady Trents eventyr samtidig som jeg har gruet meg til å bli ferdig.

Før jeg går videre med anmeldelsen må jeg advare mot spoilere. Det kan hende jeg røper mer enn hva jeg har lyst til. Det kan også være lurt å sjekke ut anmeldelsene på de fire første bøkene: A Natural History of Dragons, The Tropic of Serpents, Voyage of the Basilisk, In the Labyrinth of Drakes.

Writing the final volume of one’s memoirs is a very peculiar experience. This book does not chronicle the end of my life… This book is not the conclusion of my tale, but it is the conclusion of a tale.

Lady Trent har blitt voksen og er en rik kvinne med innflytelse, men selv om Isabella har blitt en meget kjent og anerkjent person innenfor dragemiljøet, er hun fremdeles ikke tatt med i de indre sirkler. Mange dører er fremdeles lukket for henne og hun vet alt hun må gjøre noe stort før det er for sent. Nye oppdagelser kommer ofte og Isabella blir stresset med tanke på at hun kanskje ikke rekker å nå sin livsambisjon. Da en fremmed mann forteller om en hittil ukjent dragerase, setter hun av sted med sin gode venn Tom, ektemannen Suhail og den fremmede. Sammen drar de til verdens høyeste fjell, hvor Isabella ender med å gjøre sitt livs største oppdagelse.

But never had such tempting bait been dangled in front of me, with so many obstacles between. Suhail watced me chew on this problem for days. Then, one evening as we sat in my study, he said, «Please do not tak this the wrong way. But … why are you so determined to go?» … I sighed. «I feel like I haven’t done anything.»

Dette er boken de andre fire har ledet opp til. Dette er den store finalen. Allikevel ble jeg litt skuffet. Bøkene har bygget opp til noe stort, og ja, stort er det, men veldig regulert. I de tidligere bøkene har Isabella alltid havnet i et eller annet. Hvor hun må kjempe for å overleve. Kanskje det er derfor jeg ble skuffet denne gangen? Hun var aldri i skikkelig fare. Det føltes i hvert fall ikke slik. Det kan ha noe med skrivestilen, eller noe med mine forventninger.

Selv om serien i sin helhet har vært en heidundrende reise, syns jeg Brennan avslutter med den svakeste boka i serien. Dette endte med å bli den boka i serien på fem jeg likte minst.

Vi er i den samme verdenen som i de andre bøkene, men den har, naturligvis, endret seg noe. Samfunnet utvikler seg og historien endrer seg. Men verdenen er kjent, det har ikke kommet de store endringene. Vi følger de samme personene, de samme målene, og mange av Isabellas tidligere valg følger henne fremdeles. Brennan har bygd en flott og troverdig verden.

Engelsken er grei. Noen fremmedord her og der, men ikke så mye at det går utover forståelsen eller leseopplevelsen. Den sarkastiske humoren sitter fremdeles løst og Isabella har fremdeles mye tæl. Hun er ei dame med bein i nesa og er absolutt ei dame det er verdt å lese om.

Men, som sagt, vi er nå ved veis ende. En serie jeg er utrolig glad for at jeg snublet over i bokhandelen. Og jeg som kjøpte den første boka fordi den hadde så fint cover. Lite visste jeg da at jeg skulle bli så hektet på disse bøkene.

Les. Drøm. Nyt. Det har i hvert fall jeg gjort.

If there is any conclusion to my tale (apart from my death, which I hope is yet a good way off), it is that the heart of it will never truly end. Although my memoirs are of course the story of my life and career, they are also a story of discovery: of curiosity, and investigation, and learning… I take comfort in knowing that others will carry this tale forward…