An Ember in the Ashes

Skrevet av Sabaa TahirAn Ember in the Ashes av Sabaa Tahir

Forlag: HarperCollins Publishers (2015)

Norsk tittel: En glo i asken (Fontini Forlag, 2016)

Sjanger: Fantasy; Ungdomsroman (YA)

Kilde: Leseeksemplar

Anmeldt av Stine-Marie

 

An Ember in the Ashes er en fantasyroman for ungdom og utgjør første del av en trilogi. Både plott og setting trekker sterk inspirasjon fra romersk historie, antikkens mytologi og Midtøstens legender.

Vi blir kastet inn i en verden av mørke, vold og hat. Et imperium bygd på krig, blod og smerte har lagt det moralske samfunn i aske. Men i menneskets natur finner vi også håpet om en bedre fremtid og drømmen om frihet, og snart finner vi en glo i asken. I krysningspunktet der det ondeste i mennesket møter det beste kastes vi inn i en episk kamp der selve menneskeligheten står på spill.

From among the battle-hardened youth there shall rise the Foretold, the Greatest Emperor, scourge of our enemies, commander of a host most devastating, and the Empire shall be made whole.

Gjennom to hovedpersoner, Laia og Elias, befinner vi oss på begge sider av konflikten. Laia er en «scholar», en benevnelse for befolkningen av et rike som nå er underkastet imperiet, og lever i undertrykkelse på randen av fattigdom. Hun har mistet sine foreldre til imperiet. Når resten av hennes familie også blir tatt fra henne, sitter hun igjen med to valg: Å flykte for sitt eget liv, eller å kjempe for sin bror, kanskje på bekostning av sitt eget liv.

Elias er en «martial», medlem av den herskende overklassen, oppvokst på akademiet, torturert og tvunget til å drepe fra barnsben av.  En «maske» i trening til å bli en hensynsløs og nådeløs drapsmaskin for keiseren. Hans høyeste ønske er å unnslippe akademiet og finne sin egen frihet, før akademiet frarøver ham det siste av hans menneskelighet. Men før tidspunktet kommer for å rømme, får han et glimt av sin egen skjebne, og han blir tvunget til å ta et valg som kan påvirke hele imperiet.

This life is not always what we think it will be,” Cain says. “You are an ember in the ashes, Elias Veturius. You will spark and burn, ravage and destroy. You cannot change it. You cannot stop it.

Jeg likte An Ember in the Ashes veldig godt. Plottet er langt fra originalt og vi følger en gammel oppskrift innen sjangeren ungdoms-fantasy. Dette er den samme gamle historien om et klasseinndelt og undertrykkende imperium, en spådom og en revolusjon. Dette er da også grunnen til at den ikke får full pott på terningsskalaen. Vi møter imidlertid nye karakterer og en annerledes og forseggjort verden som trekker sterk inspirasjon fra vår egen verdenshistorie og mytologi.

Historien bærer preg av det originale og utførelsen er særdeles god. Sabaa Tahir tørr også å dra den litt lengre enn mange andre forfattere innen samme sjanger; ondskapen er styggere og mer eksplisitt.

Handlingen utspiller seg i et raskt tempo, spenningen opprettholdes på tvers av kapitler. Ondskapen er til å ta og føle på. Den er så ond, og det gjøres så bra.  Både Laia og Elias viser fantastisk personutvikling, og det legges stor vekt på personlig utvikling og mellommenneskelige forhold.

Everything here is blood and violence

Laia er ikke den typiske heltinnen som ofte preger ungdomslitteraturen. I vår verden ville hun nok ha vært akademiker. Som datter av to sterke motstandskjempere, føler hun press på å leve opp til deres ettermæle. Å være modig er ikke noe som faller naturlig for henne, og lysten til å flykte og å stikke av holder seg sterk gjennom historien. Men hun kjemper, hun blir værende og hun utvikler seg til å bli modigere og modigere.

My big brother reaches home in the dark hours before dawn, when even ghosts take their rest. He smells of steel and coal and forge. He smells of the enemy.

Elias har alle forutsetninger for å være en brutal og nådeløs drapsmaskin. Likevel har han klart å bevare en grad av sympati og empati. Når vi møter han i starten av historien er han i konflikt med seg selv. Hans ønske om frihet og hans følelse av lojalitet og vennskap er stilt opp mot hverandre. Hans ferd gjennom historien tar han fra en selvopptatt gutt til en rettferdig og ansvarsfull mann som er villig til å ofre alt for de han bryr seg om.

An Ember in the Ashes er en godt skrevet og utrolig spennende fantasyroman som jeg anbefaler på det sterkeste til alle som elsker fantasy for ungdom. Dette til tross for at den bidrar til en allerede klisjefylt ungdomssjanger. An Ember in the Ashes ble utgitt på norsk i år under tittelen En glo i asken. Neste bok i serien, A Torch Against the Night, kommer ut på engelsk senere i år.

Når valget står mellom overlevelse eller familie, frihet eller lojalitet, hva velger du?

 

 

 

For the Most Beautiful

Skrevet av Emily Hauserfor the most beautiful | edgeofaword

Forlag: Doubleday (2016)

Sjanger: Historisk roman/ fantasy

Kilde: Leseeksemplar

Anmeldt av Julie Karoline

 

“Choose,” she says, reaching out towards him.

“Choose to which of us the apple most belongs…”

… And who was Paris, Prince of Troy, to disobey the gods?

 

Og dermed er en av tidenes mest omtalte kriger i gang. Emily Hauser har skrevet en flott roman om kvinnene i den Trojanske krigen. Med utgangspunkt i Illiaden har hun trukket sammen de viktigste hendelsene fra denne godt kjente historien. Å skrive en ny utgave av noe som har blitt fortalt, skrevet og filmatisert utallige ganger er en tøff utfordring, men forfatteren klarer det med glans.

Boken starter når tre gudinner kommer til Paris og tvinger han til å velge hvem av dem som er den peneste. De hevngjerrige taperne plotter ut sin hevn og utfallet blir den Trojanske krigen. Det er allerede bestemt fra begynnelsen av at Troja vil falle, men hvem som dør og overlever er fremdeles ikke avgjort. Dermed fordeler gudene seg på hver sin side av krigen og kampen er i gang.

“Troy is yours,” he (Zeus) announces. “Do as you want with it. Troy…” He gazes down through the clouds at the hundreds of Greek ships already blackening the seas of the Aegean as they sail towards the east “… will fall.”

Blant de dødelige følger vi to unge kvinner, Briseis og Krisayis, fra dagene før krigen og til krigens slutt. Prinsesse Briseis av Pedasus blir tatt til fange av Achilles og blir hans personlige slave. Krisayis, datter av en Trojansk yppersteprest, ender som sexslaven til grekernes store leder, kong Agamemnon. Begge to kjemper mot sine nye skjebner og prøver på hvert sitt vis å hjelpe Trojanerne.

Boken er spekket av grådighet. Av lojalitet, svik og forfengelighet. Både fra gudenes og menneskenes side. Oppe på skyene sitter gudene og følger ivrig med på krigen og hjelper til med råd, sykdom og uvær. På bakken kjemper Trojanerne bittert, uvitende om sin skjebne, mens Achilles leder grekerne til seier. Troja faller ikke lett, og krigen blir lang og hard.

Det er noe underlig ved å lese en historie du allerede vet slutten på. Historien om Troja er godt kjent. Alle karakterene, slagene og utfallet er allerede oppklart. Kan noe nytt egentlig tilføyes denne historien? Svaret er nei. Det var ingen overraskelser. Ingen nye tvister. Alt skjer i den rekkefølgen vi allerede kjenner. De store slagene blir for det meste hoppet over. Det er jo ikke noe vits å gjenta i det uendelige hvem som dreper hvem.

Det som er nytt med denne utgaven er perspektivet. Vi bytter mellom Briseis og Krisayis gjennom hele boka. Vi hopper mellom dem for hvert kapittel. Begge to blir fortalt om i jeg-form, og vi blir godt kjent med dem. Kapitlene er korte, ofte bare to sider lange, og lett oversiktlige med personenes navn som overskrift. Innimellom er det kapitler som omhandler gudene. Stort sett fortalt av Hermes. Disse små avbruddene var artige og ga en slags oversikt over krigen som Briseis og Krisayis ikke kunne gi.

“So there you have it,” Hermes says to the cupids. They are gazing up at him, their little mouths open, entranced. Even the older ones have forgotten their duties and are laying, chins propped on fists, staring at Hermes. “The story of the Trojan war, the real story, told the way it happened by the people it happened to, and me, Hermes, the god who watched it all.”

Leseeksemplaret jeg fikk var ikke korrekturlest, så det var en del skrivefeil. Vi får håpe alt ble rettet opp til utgivelsen. Ellers fløt språket godt. Det er ingen metaforer og lange landskapsforklaringer. Her er det personene og krigen som står i sentrum. Det blir brukt få vanskelige og fremmede ord, men som med de fleste engelske bøker, er setningene til tider lange og proppfulle av komma. Forfatteren har en god og trygg skrivestil, som er lett å lese og få med seg.

Hvis det er noe jeg trekker ned på så er det den konstante byttingen av hovedkarakterer. Jeg er ikke noe fan av slike skrivestiler. Samtidig var kapitlene svært korte, og det var ingen problem å få med seg hvem kapitlene handlet om. Det blir også nevnt en hel haug med navn, noen fra den faktiske historien og noen som forfatteren har funnet opp selv. Hvis du har vansker med å henge med når det blir så mange karakterer, ligger det heldigvis en navneliste bak i boken. Det er også vedlagt et kart og en liste over stedene og byene som blir nevnt.

Andre har kritisert det at Hauser har gjort små endringer fra Illiaden. Siden jeg ikke har lest den, var ikke dette noe jeg la merke til. Forfatteren har også blitt kritisert for å ha gjort gudene litt tåpelige. Noe jeg også la merke til, men ikke hang meg så mye opp i.

I det hele har Emily Hauser virkelig satt seg inn i den Trojanske krigen. Hun skriver om personer, steder og skikker med sikker hånd. Alt forarbeidet hennes skinner gjennom og gir boka en fin tyngde. Bak i boka har hun også lagt til en liste med forslag av bøker for videre lesing.

Så hva er min dom? En helt grei bok. Fin underholdning. Litt treg til å starte med, men jeg tror det kan være fordi jeg allerede visste utfallet av historien. Jeg likte hovedpersonene, de har gode karakterutviklinger og en dybde man ikke helt ser til å begynne med.

For the Most Beautiful har akkurat kommet ut på markedet (januar 2016), og er den første i en frittstående trilogi.

“Is this yours?” It was a golden apple. I took it from him, turning it over to look at the soft golden sheen of its skin. There was an inscription on it in elegant slanting writing, and I held it up to the fading light. For the most beautiful. I looked at it, thinking.

Then I walked over to the arch of the colonnade, reached back and threw it up, up to the sky. It went spinning through the air, glittering in the evening sun. And then it was gone.

A Natural History of Dragons, a Memoir by Lady Trent

Skrevet av Marie BrennanA Natural History of Dragons|edgeofaword

Forlag: Titan Books (2014)

Sjanger: Fantasy

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

 

Jeg kan likeså godt innrømme det: jeg kjøpte boka fordi det er et bilde av en drage på forsiden. Det og det at den handler om drager. Jeg mener: drager! Jeg var fascinert, allikevel tok det over et år før jeg leste den. Det er alltid så mange bøker i lesebunken min. Av en eller annen grunn blir den aldri tom (kremt…). Endelig lå denne på toppen.

Da jeg først åpnet boka, gikk det raskt unna. Jeg slukte den. Det er lenge siden jeg har lest en så unik og original bok. Fantasy bøker har en tendens til å bli ganske like; det gode mot det onde, mytologiske vesener, parallelle verdener og så videre. Denne boka er som et friskt vindpust. En fantasy som også kan falle inn i et periodedrama. Tiden er satt til en tid der mennesker ønsker å oppdage og lære om den verdenen de lever i. Arkeologer, naturalister, biologer, zoologer og alle andre vitenskapelige grupperinger er på høyden og de reiser rundt for å lære mer om sine respektive felt. Her møter vi ingen kamp mot det onde. Ingen alver, dverger eller prinser i gylne rustninger. Boka handler om en ung kvinnes liv og en gruppe mennesker som reiser ut for å lære mer om drager.

Hovedpersonen er Lady Trent. Hun er en eldre dame med en meget kjent og populær karriere. Hennes publisist har bedt henne om å skrive en rekke bøker (biografiske almanakker) om hennes liv, både personlig og profesjonelt. Denne boka er skrevet som en almanakk fra hennes yngre dager og spesielt fra en tur hun tok som markerer starten på en spennende karriere.

Be warned, then: the collected volumes of this series will contain frozen mountains, foetid swamps, hostile foreigners, hostile fellow countrymen, the occasional hostile family member, bad decisions, misadventures in orienteering, diseases of an unromantic sort, and a plenitude of mud. You continue at your own risk.

Boka er skrevet i jeg form, og det føles virkelig som om hovedpersonen forteller om sitt liv rett til deg. Hun starter med å fortelle om seg selv som barn og hvordan hun vokste opp. I en verden der kvinner ikke er mye verdt, der de oppdras for å bli gode koner og mødre, vokser hun opp med en altoppslukende interesse for drager. En interesse hun må holde skjult for mange, hvor hun leser og utforsker i det skjulte. Når hun blir gammel nok gifter hun seg med en ung mann med lignende interesser som seg selv og sammen begir de seg ut i en farlig verden de ikke helt forstår. Spesielt vår unge hovedperson møter en mengde motstand i en verden ment for menn.

Dermed handler ikke boka bare om drager, men også en ung kvinnes kamp mot de sosiale normene. Hun sprenger grenser og blir en frontfigur som beviser at kvinner kan være sterke og smarte. Denne boka avslutter etter hennes første vitenskapelige tur mens hun er i begynnelsen av tjueårene. Det legges opp til og hintes til en rekke senere opplevelser. Boka er, tross alt, den første i en serie.

Dragene er så klart med hele veien. Lady Trent lever i en verden hvor drager eksisterer. Menneskene vet ikke mye om disse dyrene, og en mengde overtro og uriktige rykter følger skapningene. For det meste har drager og mennesker holdt seg unna hverandre, men i en tid der mennesker ønsker å vite mer om den verden de lever i, krysses disse avstandene. For Lady Trent blir dette også et kappløp for å redde de elskede dragene sine.

I am – and was, even then – a scientist. When I find myself with an uncertain theory, my impulse is to gather evidence that will prove or disprove it.

Boka er lettlest, med en enkel og sarkastisk humor. Hovedpersonen er lett å identifisere seg med og lett å bli glad i. Jeg leste boka på engelsk og det fungerte supert. Språket flyter godt og det blir brukt få ukjente ord.

Boka har fått noe negativ kritikk ved at den ikke handler hovedsakelig om drager. Det er rett og slett for få drager i den. Jeg er for så vidt enig i det, samtidig er det utrolig mange bøker der ute om skumle drager. Jeg fant det forfriskende artig og fascinerende å lese denne boka. Hele stilen er unik. Måten historien er skrevet på er deilig forfriskende. I stedet for å lese om drager mot mennesker, leser vi om drager og mennesker i en meget troverdig verden og situasjon.

Dette er, som nevnt, den første boken i en serie. Den neste er The Tropic of Serpents, a Memoir by Lady Trent, og den skal anskaffes så raskt som mulig.

For alle dragefans der ute anbefaler jeg virkelig denne boka. Er du ikke et stort fan av drager eller fantasy anbefaler jeg fremdeles boka da den også fungerer som et periodedrama.

I believed myself to be ready then; now, with the hindsight brought by greater age, I see myself for the naïve and inexperienced young woman I was. We all begin in such a manner, though. There is no quick route to experience.

Andre som har anmeldt boka:

Astrid Terese

Sjekk også ut de neste bøkene i serien:

The Tropic of Serpents

Voyage of the Basilisk

In the Labyrinth of Drakes

A Thousand Nights

A Thousand Nights by E.K. Johnston | edgeofawordSkrevet av E.K. Johnston

Forlag: MacMillian Children’s Books (2015)

Sjanger: Fantasy

Kilde: Leseeksemplar

Anmeldt av Stine-Marie

 

We do not know why we came from the sea to this hard and dusty earth, but we know that we are better than it.

Et sted i midtøsten i en tid vi for lengst har passert møter vi en morderisk konge og hans unge brud. Vi dras inn i en verden der magi, overtro og kjærlighet møter et hardt, nådeløst landskap.

Historien er sterkt inspirert av Tusen og én natt. I dette klassiske eventyret har vi en ung brud som hver natt forteller sin morderiske ektemann, kongen, eventyr. Hun avslutter historiene når de er på sitt mest spennende, og kongen lar henne leve til neste dag for å få vite hva som skjed videre. Slik overlever bruden sin ektemann og overbeviser ham om sin trofasthet.

I denne boken har vi datteren til en velstående handelsmann og yngre søster av landsbyens vakreste kvinne. Når den konedrepende kongen, Lo’Melkhiin, kommer for å velge ut sin nye brud, bruker hun list og skjønnhet til å lure ham til å velge henne. Dermed redder hun sin søster. Men hun dør ikke, ikke den første natten, og heller ikke den andre; hun overlever natt etter natt.

Her tar imidlertid likheten med Tusen og én natt slutt. Hvis du forventer eventyr og historier inne i boken, vil du bli skuffet. Boken er ingen gjenfortelling av eventyret. E.K. Johnston hinter heller til at Tusen og én natt, slik vi kjenner den, er resultatet av gjenfortellinger på folkemunne. At denne historien er slik det egentlig skjedde.

Already, the story is changing.

            When men tell it in the souks and in the desert, they shape it to fit their understanding. It passes from caravan to caravan, to places where they have never heard of the one called Lo’Melkhiin. The words change language, and meaning is lost and gained in every vowel’s shift. They change the monster into a man, and they change her into something that can be used to teach a lesson: if you are clever and if you are good, the monster will not have you.

          You should not believe everything you hear.

Jeg visste ingen ting om denne boken på forhånd og satte meg ned helt uten forventninger. Språket fengslet meg fra første side, og jeg ble revet med i en historie full av magi.

Boken er veldig elegant skrevet. Beskrivelsene av landskapet, hagene, quasr og slottet maler et nydelig og magisk bilde av omgivelsene. De trekker deg inn; du kan føle solen steke på huden, høre vannet sildre, se de nydelige stjernene på den mørke nattehimmelen.

In the daytime it gleamed, gathering the sun’s rays into itself, heating slowly as the day progressed. As night approached and the desert cooled, the heat came out of the walls and tried to find the sun again, but since the sun was setting, the heat moved in weaving lines, seen from a distance like through a veil of the finest silk, blurred and indistinct.

Magien var unik og vakkert beskrevet.

Hovedkarakteren er godt utviklet, men jeg følte aldri en tilhørighet til henne. Selv om jeg heiet på henne, ble jeg aldri helt kjent med henne og følte aldri hennes smerte.

E.K. Johnston bruker passelig med tid på å fortelle om det andre folket, om deres historie, tankegang og motivasjon. Dette gjelder da også kongen, Lo’Melkhiin, som er den eneste karakteren som nevnes med navn. Det etterlates dermed ingen løse tråder eller uforståelighet rundt dette aspektet ved boken. Lo’Melkhiin blir den tydeligste karakteren i hele historien.

When men give you their fear, it is easy to steer them on the path you wish them to travel. When men show you their worth, it is easy to determine what you will freely take. When men do both, it is easy to play upon their hearts as deftly as a musician might play upon his pipes.

Det er veldig lite som skjer og tempoet er dermed litt tregt. Likevel var ikke boken kjedelig. Beskrivelsene var nydelige, plottet interessant og idéen original. Dette var nok til å trekke meg gjennom boken, linje for linje, side på side.

Jeg skulle ønske forfatteren hadde fokusert litt mer på forholdet mellom bruden, den morderiske kongen, og mannen bak kongen. Den eneste kjærlighetshistorien som ligger i denne boken er mellom bruden, ørkenen og søsteren hennes. Grunnlaget ligger ikke til stede for å rettferdiggjøre slutten.

Jeg vil ikke si at boken var spesielt spennende, men den var vakker, magisk og unik. Jeg likte den godt og ble revet med, men den har likvel ikke satt noen dype inntrykk. Jeg kommer ikke til å bære den med meg videre.

The Invisible Library

The Invisible Library | edgeofawordSkrevet av Genevieve Cogman

Forlag: Tor UK (2015)

Sjanger: Fantasy

Kilde: Leseeksemplar

Anmeldt av Stine-Marie

 

«Open to the Library,» she said, giving the word library its full value in the Language, and felt the tattoo scrawled across her back shift and writhe as the link was established. There was the usual flurrying moment of awareness and pressure, as though something huge and unimaginable was riffling through the pages of her mind. It always lasted just that little bit too long to bear, and then the door shuddered under her hand and opened.

Velkommen til det usynlige biblioteket. Her er ikke parallelle verdener en idé, men en sannhet. Vær forberedt på å møte kaos i form av vampyrer, varulver og feer. Du vil bli kjent med drager og detektiver, teknologi og magi. Du må slåss mot gigantiske mekaniske insekter og fjernstyrte krokodiller. Som historien beveger seg mellom verdener, vil du bevege deg mellom sjangere, og du vil besøke science fiction, steampunk og den gode gamle detektivromanen.

Det usynlige biblioteket ligger ikke i en verden, men heller mellom. Tiden beveger seg annerledes, og en person kan oppnå udødelighet ved aldri å bevege seg utenfor dets grenser. Det er en «nesten verden» reservert for lesehester og bibliofile. De samler tekster og bøker unike for hver verden, ikke alltid uten vanskeligheter.

Ved det usynlige biblioteket jobber Irene: en spion, en tyv, en bibliotekar. Sammen med den hemmelighetsfulle assistenten Kai får hun i oppdrag å hente (les stjele) en unik utgave av Grimm eventyrene fra et parallelt London. Det viser seg fort at denne verdenen er infisert av kaos, og hun og Kai er slett ikke de eneste som søker denne boken.

Likte jeg boken? Ja og nei.

Det var deler jeg likte og deler jeg ikke likte. Lagt sammen, dannet de en gjennomsnittlig opplevelse.

Jeg likte veldig godt historiens heltinne, Irene.

Hun er en velutviklet karakter man fort blir glad i. Hun har bein i nesa, tar ting på strak arm og lar seg ikke stoppe av hverken mekaniske krokodiller eller varulver. Hun er en heltinne i ordets rette forstand, samtidig som hun er varmhjertet og menneskelig.

She made a note to be more careful, and filed it along with all the other notes to be more precise, more attentive, less squeamish, and less inclined to curl up and cry on someone’s shoulder.

Karakterene er godt utviklet, dog til tider litt stereotypiske. Jeg likte Bradamant og Vale spesielt godt. Både boken og enkelte av karakterene bærer tydelig preg av forfatterens inspirasjonskilder (hei Sherlock Holmes).

«Forgive me when I say that it is obvious that you are strangers to London,» Vale said. He turned his glass in his hand, regarding it with a dry smugness. «I am not speaking merely of Mr Strongrock’s need to check the street signs when leaving the Liechtenstein Embassy. Neither of you have the accent of native Londoners, and to be truthful, I cannot place either of you within the British Isles»

«…both of you are dressed in a manner that suggests a hasty choice of clothing from a second-rate supplier. Miss Winters’ gloves, for instance»…

«A woman as carefully turned out as Miss Winters would not commit such an elementary error in dress. Similarly, Mr Strongrock’s shoes» -Kai shuffled his feet further under his chair – «were clearly worn before him by a man with the habit of kicking the right side of his forefoot against his chair, but Mr Strongrock himself does not do so.»

Det var ingen langtekkelig prolog eller innledning; vi hoppet rett inn i spenningen. Den første halvdelen av boken utfolder handlingen seg i et godt tempo, og vi når et slags høydepunkt når Irene, Vale og Kai møter den mystiske, kaosinfiserte tidligere bibliotekaren Alberich.

Dessverre klarer ikke Cogman å bygge trykket høyere, og spenningen flater ut. Hun tar for mange «pauser» med irrelevante tanker og samtaler, gjerne midt i et spenningselement. Resultatet er at andre halvdel av boken blir litt treg og langtekkelig og dermed kjedelig.

Irene bit the inside of her cheek hard before she could make any comments about putting a girdle round the world in fourty minutes. It probably wasn’t an appropriate moment for Shakespeare, and she didn’t think Kai would find the analogy funny.

Det manglet noe på fortellerstilen til Cogman. Hun har en svak tendens til å overbeskrive handlinger og tanker, og språket var til tider litt haltende og keitete. Boken gir dermed en følelse av å være en debutroman, noe den altså ikke er. Hun forklarer både plottet og biblioteket flere ganger; ingen ting er overlatt til tilfeldighetene eller leserens fantasi. Dette bidrar til å senke tempoet, og jeg tok meg selv i å skumlese for å komme til spenningen.

Hvis du liker drivende spenning, elegant språk og flytende setninger, er nok ikke dette boken for deg.

Boken har en del interessante idéer og underholdende elementer. Dessverre mangler det noe på utførelsen, både med hensyn til språket og handlingsforløpet. Jeg opplevde boken som noe kjedelig, irriterende detaljert og lang.

Til tross for at dette er den første boken i en serie, føles slutten ganske så avsluttende. Etter det som føltes ut som en middelmådig leseopplevelse og i mangelen på en cliff-hanger er spørsmålet, ble jeg tilstrekkelig inspirert og fenget til å lese neste bok i serien? Nei, jeg følte meg ikke engang spesielt inspirert til å skrive denne anmeldelsen.

Anbefaler jeg boken? Tja, har du lyst, får du lov.

The Gracekeepers

The Gracekeepers | edgeofaword

Skrevet av Kirsty Logan

Forlag: Harvill Secker (2015)

Sjanger: Fantasy/Science Fiction

Kilde: Forhåndseksemplar

Anmeldt av Stine-Marie

 

 

The first Callanish knew of the Circus Excalibur was the striped silk of their sails against the grey sky. Ships arrived a dozen a day in the archipelagos, and Callanish knew that the circus folk would have to fight for their place on her island. In a world that is almost entirely sea, placing your feet on land was a privilege that must be earned.

Historien innledes med en sirkusforestilling og en opptreden med dødelig utfall. Livene til to små jenter rører ved hverandre. North mister foreldrene sine, og Callanish er vitne til det hele.

Boken faller innenfor fantasy og science fiction sjangeren med et snev av det eventyrlige. Vi inntar en postapokalyptisk, oversvømt verden der det eneste landet som gjenstår består av spredte øygrupper. Det er en verden av hav og overtro med et dystopisk preg. Det er en historie om å finne et hjem og en familie, om å bli akseptert og elsket for den man er.

Mangelen på land har ført til et sterkt klassedelt samfunn. Hovedsakelig går skillet mellom the landlockers, det heldige og priviligerte fåtall som bor på land, og the damplings, en underklasse av sjøfolk. Vi følger to hovedpersoner, North og Callanish. North er en dampling og del av et omreisende sirkus, Sirkus Excalibur. Callanish er en landlocker med en hemmelighet.

Etter det første kapittelet, hopper vi flere år frem i tid. De to jentene er blitt til unge kvinner. North seiler fortsatt rundt med sirkus Excalibur; sirkuset hun ble født inn i og den eneste familien hun kan huske. North er the bear girl og har sin egen stjerneopptreden. Callanish er blitt en gracekeeper; hun er en spirituell autoritet og begravelsesagent med en daglig tilværelse som eremitt i et beskjedent og flytende hus ved ekvator. Så kommer stormen og skjebenene til de to kvinnene knyttes ubønnhørlig sammen.

The storm seemed to last for days, though Callanish did not know how many. She slept heavily, the days and nights blurred into an argument of rain and wind.

Følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lest denne boken, er at den er gjennomsnittlig. Den er gjennomsnittlig bra skrevet, gjennomsnittlig spennende, gjennomsnittlig interessant.

Har den satt et dypt inntryk?

Nei. Jeg leste den, jeg fullførte den, jeg gikk videre med livet mitt, uendret.

Historien er for det meste vakkert skrevet, og Logan leverer noen nydelige formuleringer

With every beat of the oars she felt something over her heart stretch, and stretch, until it might break. A string like the one between a body and its grace. But all threads broke eventually. It was for the best.

Dessverre blir historien til tider repetitiv med stadige gjentagelser av tanker og handlinger. Det er som om Logan ikke klarte å velge mellom de ulike formuleringene sine og dermed dyttet inn alle. Gjentakelser kan være nyttige, men bare når de brukes forsiktig og med klar hensikt. Dette var ikke tilfellet her. Istedet gjorde de budskapet uklart og kjedelig.

Historien utfolder seg dermed noe tregt; dette er ikke en bok for den som liker høyt tempo og drivende spenning.

Det er ingen flate karakterer i denne historien. Logan har brukt tid på karakterutvikling, og flott er det.

Dessverre har hun også viet for mye plass til å utdype nettopp dette. I en håndfull kapitler hopper vi til én eller flere av bikarakterene, ofte på bekostning av tempoet og flyten til historien. Disse kapitlene tilfører ikke noe til selve plottet. Bikarakterene er veldig interessante, så jeg kan forstå at hun ønsket å fortelle oss om dem. Dessverre førte det til at fortellingen vandrer rundt blindt, tempoet blir haltende og strukturen oppstykket. Jeg har ikke noe imot et rolig tempo, men flyten og destinasjonen er viktig og her mistet Logan kontroll over historien.

Til tross for et vakkert språk, en spennende verden og interessante karakterer, ble jeg aldri en del av historien. Jeg var hverken Callanish eller North, men befant meg hele tiden utenfor, som en biolog som studerer bakterier under et mikroskop. Jeg ble dermed ikke grepet, ei heller revet med.

Dette er en bok der, når du har lest siste side, klapper den sammen med et smil, slenger den fra deg på gulvet og går rett bort til bokhylla for å plukke ut ditt neste offer. Jeg nøt språket, jeg nøt historien, men jeg følte ingen ting, jeg tenkte ingen ting, min verden forble den samme.

Likevel er dette en god debut roman av Kirsty Logan. Den er original nok og språket er vakkert nok til at jeg ser potensiale for et flott forfatterskap. Jeg gleder meg til å se hva hun kommer med videre.