The Mistborn Trilogy

The Final Empire, The Well of Ascension, The Hero of AgesThe Mistborn Trilogy | edgeofaword

Skrevet av Brandon Sanderson

Forlag: Gollancz (Orion Publishing Group, 2009)

Sjanger: Fantasy

Kilde: Julegave

Anmeldt av Julie Karoline

Min flotte yngre søster ga meg denne serien til jul. Et bokssett med tre bøker. Med flotte omslagsbilder og gripende anmeldelser fra andre kjente fantasy forfattere. Jeg brukte litt tid på denne serien, ikke fordi den var vanskelig eller kjedelig. Tvert imot, den var fengende og spennende, og jeg ønsket å bruke tid for å virkelig nyte den. Jeg anmelder hele trilogien på en gang så jeg ikke skal gi bort for mye av handlingen.

What if the Dark Lord won?

Vin er et gatebarn. Foreldreløs og forlatt av sin storebror må hun klare seg alene i de trange gatene i hovedstaden Luthadel. Vin tilhører Skaa folket, et slavefolk som lever i frykt og dårlige forhold under verdens selvutnevnte gud og keiser, The Lord Ruler. En keiser som har sittet på tronen i tusen år. Ethvert forsøk på å trekke The Lord Ruler av tronen har feilet, men nå dras Vin inn i et siste forsøk på opprør. Et opprør uten sidestykke.

Ikke det mest originale plottet, kanskje, men gjennomføringen; ohh, den er genial. Jeg ble sugd inn i historien fra første side og nøt hver eneste side helt til slutten i bok tre. Noe som utgjør hele 2130 sider.

Vin er ei 16 år gammel jente da vi først møter henne. Hun lever i skyggene og holder sammen med byens tyver o.l. I dette riket må de være ekstremt forsiktige, og ingen stoler på noen. Vin er mistroisk, forsiktig og paranoid. Noe hun trenger å være da hun ikke er en normal jente. Vin har krefter. Hun er en mistborn. En mistborn er en som kan benytte seg av allomancy, kraften til å hente styrker fra metaller. Å være en Skaa mistborn er farlig. The Lord Ruler ønsker å holde kreftene blant keiserrikets elite, og alle Skaa som mistenkes for krefter jaktes på og henrettes.

Heldigvis for Vin blir hun funnet av en annen Skaa mistborn, Kelsier, og det er han som lærer henne å bruke kreftene sine. Han oppdager raskt at hun er usedvanlig sterk og evnerik, og som lederen av det nye opprøret setter han henne midt i det hele.

Jeg likte Vin veldig godt. Hun starter som en mistroisk tenåring, men hun har en fantastisk karakterutvikling. Først med utviklingen av kreftene sine, så med å stole på gruppen hun blir en del av, så på kjærligheten. For, ja, det blir litt kjærlighet her også. Ikke mye, aldri klissete, og ikke noe stor dramatikk rundt det. Jeg fant romantikken koselig, og Elend, mannen hun forelsker seg i, er en fyr som er lett å like. Sarkastisk, boklærd og fullstendig forelsket i Vin.

“Belief isn’t simply a thing for fair times and bright days, I think. What is belief – what is faith – if you don’t continue in it after failure?” Vin frowned. “Anyone can believe in someone, or something, that always succeeds, mistress. But failure… ahh now, that is hard to believe in, certainly and truly. Difficult enough to have value, I think.”

Ok, skal prøve å ikke gi bort mer av bøkene nå, men det er et par ting jeg må trekke frem. Ting som er så utrolig godt gjennomført. Det som er med fantasy er at alt kan skje, men det som skiller god fantasy fra dårlig/middelmådig fantasi er et alt er troverdig i den settingen som er satt. Det har Sanderson klart her. Allomancy, altså kraften til metaller, var forvirrende til å begynne med, men man kom raskt inn i det. Det er så godt gjennomført. Helt genialt, egentlig. Og hvis man blir forvirret er det en oversikt bakerst i hver bok i tilfelle man går surr i hvilket metall som gjør hva. Etter hvert blir vi også introdusert for flere ulike måter å benytte seg av metallene på.

Karakterene er mangfoldige, det finnes ingen platte eller endimensjonale personer her. Og det er ikke bare hovedpersonen som har en fin utviklingskurve. De fleste karakterene endrer seg gjennom bøkene. Alle utvikler seg, noen mer enn andre, men alle lærer og forandrer seg. Og mer enn en gang overrasker de deg.

En annen ting som er godt gjennomført her er slåsscenene. I alt for mange bøker blir disse scene enten kuttet ut eller dårlig gjennomført. Med så gjorde han, så gjorde hun osv. Det slipper vi her. Slåsscenene er adrenalinfyllte og godt beskrevet. Jeg tror faktisk jeg aldri har lest bedre.

Hele verdenen er godt bygd opp. Dette er en skadet verden, med en rød sol, aske som faller hver dag, og brune trær og planter. Og hver natt kommer tåken (mist) som skremmer og holder menneskene fast under keiseren. Blomster med farger og grønne planter er bare en myte her. En myte få tror på. Hvorfor verden er slik får du ikke vite før i bok tre, men det er her Sanderson virkelig viser hvor god han er. Ting og personer som virker så ubetydelige i bok én ender opp med store og viktige roller utover i bok to og tre. Jeg elsker slik oppbygging. Forfatteren har virkelig jobbet med historien sin. Her finnes ingen plotthull. Ingen ting er tilfeldig.

“Well, the Church of the Survivor teaches that Vin will someday cleanse the sky of ash and the air of mists. I figure while she’s at it, she might as well bring back the plants and the flowers. Seems like a suitably feminine thing to do, for some reason.”

Hvis det er noe jeg kan trekke ned på er det bok to. Den starter ganske så tregt. Her er det mye politikk og uthaling. Det virkelige spennende ligger og murrer i bakgrunnen hele tiden, men det tar en stund før man kommer dit. Etter en titt på Goodreads ser jeg at jeg ikke er den eneste som føler det slik. Allikevel fant jeg alle bøkene spennende og komplett uforutsigbare. Sanderson har ingen problemer med å ta livet av godt likte karakterer. Noe som bidrar til autentisiteten i bøkene. For i hvilken krig overlever alle?

The Mistborn Trilogy er en mustread innen fantasysjangeren. Jeg sitter med et sug i magen etter den. Den er spennende, uforutsigbar, troverdig og med fantastiske karakterer og karakterutviklinger. Absolutt herlige bøker. Og det beste er jo at han har skrevet flere bøker fra denne verdenen. Bøker jeg absolutt skal lese.

“Brandon Sanderson is the real thing – an excited storyteller with a unique and powerful vision” David Farland.

“Intrigue, politics, and conspiracies mesh complexly in a world Sanderson realises in satisfying depth and peoples with impressive characters.” Booklist.

2 kommentarer om “The Mistborn Trilogy

  1. Tilbaketråkk: The Mistborn Trilogy : Norske bokblogger

  2. Tilbaketråkk: Året som gikk, 2016 | edgeofaword

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s