Skrevet av Ross Welford

Forlag: Harper Collins (2017)

Sjanger: Barn 10+

Kilde: Leseeksemplar

Anmeldt av Julie Karoline

I fjor hadde jeg den fornøyelsen å lese Time Travelling with a Hamster av Ross Welford. Det var en bok jeg likte godt, så da jeg kom over enda en bok av samme forfatter tok det ikke lang tid før jeg kastet meg over den.

12 år gamle Ethel ville bare finne en kur mot kviser, hun ville ikke bli
usynlig. Den første gangen er skremmende, men hun finner raskt grunner til å bli usynlig flere ganger. Hun ender opp i den ene merkelige situasjonen etter den andre og ender til slutt med å avdekke den største hemmeligheten av dem alle: hvem er hun egentlig?

You see, at first, I don’t notice that I have become completely invisible. And then I do…

I tell myself, Ok, so you must be dreaming. And – wow!- this is a vivid one! It really feels real. You know how some dreams are obviously dreams, even as you’re dreaming them? Not this one! This one is as real a dream I have ever had, and I start to think it’s quite good fun. Nonetheless, I run through the Am I dreaming? Cheklist, blinking, pinching myself, telling myeself, Wake up, Ethel, it’s just a dream. Except, when it’s done, I’m still here.

Ethel er en fantastisk karakter. Hun er som 12 åringer flest, med det unntaket at hun bor hos sin mormor da foreldrene er døde. Hun er usikker og keitete, på tampen av tenårene. Hun er ikke høyt på den sosiale rangstigen på skolen og har få venner. De forferdelige kvisene hennes hjelper ikke saken hennes og hun er desperat etter å bli kvitt dem. Hun prøver alt hun kommer over, også en meget diskutabel kinesisk kur. Å bli usynlig er ikke planen.

Usynligheten viser seg å ikke være så morsom som hun først innbiller seg, men hun bruker den for alt den er verdt. Og i løpet av dagene vi følger henne oppdager hun mye om seg selv og sin familie. Karakterutviklingen hennes er enorm.

Sometimes I think the lies we tell ourselves are the biggest lies of all.

Dette er en flott bok om det å finne seg selv. I det å bli trygg på den personen man er. Ethel må finne en styrke i seg selv hun ikke har vært klar over før, og selv om hennes metode er noe uortodoks, er hun et flott forbilde for dagens unge.

Skrivestilen er den samme som i Welfords første roman. Boken er skrevet i jeg-form, og det er Ethel som forteller sin historie til oss. Ethel har en fantastisk humor, spekket med selvironi og jeg lo høyt flere ganger. Språket er lett og ledig som trekker leseren inn i Ethels monolog.

Boken er også veldig spennende. Det meste av spenningen ligger i det pinlige spekteret da Ethel må gå rundt naken for å være usynlig og leseren bare venter på at hun skal bli synlig igjen i de mest bisarre tilfellene. Dette er jo en skrekk som sitter i de fleste av oss. For hvem har ikke hatt den drømmen?

Who do you turn to for help when you become invisible?

Dette er en god bok for barn og unge. Den røde tråden er enkel å følge. Her er det ikke mange bihistorier, og ikke er det for mange karakterer å holde styr på heller. Situasjonene som Ethel må gjennom er lett gjenkjennelige for de fleste av oss. For usynligheten til tross er dette en ganske så troverdig historie.

Jeg vet ikke om boken er å finne på norsk, men for unge som ønsker å prøve seg på en engelsk bok kan jeg anbefale denne da engelsken er ganske lett og det er få vanskelige ord.

What not to do when you become Invisible er en artig og spennende bok jeg anbefaler.

Nothing, and no one, it is turning out, is what they first appear.