Skrevet av Aimee Bender

Forlag: Juritzen Forlag (2012)

Sjanger: Roman

Originaltittel: The Particular Sadness of Lemon Cake (2010)

Oversatt av Ellen Karine Berg

Kilde: Kjøpt

Anmeldt av Julie Karoline

The Washington Post skrev «Merkelig vakkert» om Smaken av følelser da den kom ut, noe som kanskje er den mest treffende beskrivelsen av romanen. Det er flere år siden jeg kjøpte boken, men det er først nå jeg har fått lest den, og det var en leseopplevelse av de sjeldne.

Rose vokser opp i L.A sammen med en meget intelligent storebror, en fraværende far og en mor som forguder eldste sønnen. På niårsdagen sin oppdager Rose at hun kan smake menneskers følelser gjennom maten de lager. Følelsene hun fornemmer er alt for store for den unge kroppen, og snart starter et anstrengt forhold til mat. Et vanskelig forhold som skal følge henne hele livet. Følelsene og hemmelighetene hun avdekker er like mye til forbannelse som til glede. Hun har ingen som forstår problemet hennes, og ingen hun kan dele hemmelighetene sine med.

Vi starter historien på Roses niårsdag, da moren har bakt hennes favorittkake. Rose skjønner ikke til å begynne med hva som skjer med henne, hvorfor smaker maten så rart? Etter hvert som dagene går prøver hun å fortelle andre om egenskapen sin. Mange blir bekymret, ikke fordi de tror henne, men fordi de mener hun har en spiseforstyrrelse. I stedet for å overbevise dem skjuler Rose egenskapen sin.

Jeg kjente fortsatt snevet av sjokolade, som foldet seg ut, åpnet seg, men det var som om munnen min også ble fylt av smaken av ubetydelighet, en følelse av å skrumpe inn, av bekymring, smaken av en distanse jeg på en eller annen måte visste var forbundet med moren min…

Vi følger henne mens hun vokser, går ut av High School, får seg jobb, hele tiden med sin forbannelse. Det er ikke før hun er godt inn i 20 årene at hun begynner å endre tankesett. Kan hun bruke forbannelsen sin til noe?

Boken er ikke lang, allikevel følger vi Rose over flere år. Utviklingen hennes er konstant, først kanskje i en negativ retning, før hun på slutten finner styrken sin og dermed også selvtilliten.

Jeg er matsynsk…

Historien er ganske sær, men bak det spesielle og sære ligger det tunge tema. Hele romanen kan tolkes som en metafor for hvordan å takle følelser som er for store for seg selv. Rose og hennes familie er nok alle veldig sensitive, og gjennom den sære historien setter Bender fokus på mange problemstillinger ved menneskers følelser og det å finne sin plass i samfunnet med de manglene vi har.

Det var alt for skremmende å spise et helt måltid jeg hadde laget selv.

Det er vanskelig å forklare historien bedre da jeg sitter igjen som et stort spørsmålstegn. Det var noe ved slutten jeg ikke helt forstod og den blir særere jo lenger ut man leser. Samtidig var den vakker, tankevekkende og fin på sin sære måte.

Språket er pent. Ikke av det vakreste jeg har lest, men treffende på sin måte. Det jeg ikke likte var mangelen på anførselstegn. Sikkert et bevist stilistisk valg fra forfatterens side, men det var vanskelig å få med seg hva karakterene sier. Jeg liker nok en litt mer tydelig og ryddig stil. Noen setninger var også litt kronglete, men om det er selve forfatterstilen eller oversettelsen vet jeg ikke.

Smaken av følelser er en bok som overrasker. Den er sær, rørende, spesiell og klok. Med andre ord: merkelig vakker.